Valhallfeltet var i 2013 det første feltet på norsk sokkel som baserte kraftforsyningen utelukkende på overføring via kraftkabel fra land. Dette er et pionerprosjekt som har vakt mye oppmerksomhet. Hvilke beslutninger lå bak BPs teknologiskifte? Hvordan foregikk den nye utbyggingen på Valhall? Hvilke andre felt har valgt kraft fra land løsninger? Dette er noen av spørsmålene vi skal se nærmere på i denne artikkelen.

I den opprinnelige planen for utbygging og drift av Valhall-feltet som var blitt godkjent i Stortinget i 1977 skulle produksjonen på feltet blitt avsluttet omtrent ved tusenårsskiftet. Rundt år 2000 var imidlertid kunnskapen om reservoaret og teknologiutviklingen forbedret så mye at lisensgruppen så for seg en mye lengre produksjonsperiode. Det ble derfor startet et prosjekt «Valhall videreutvikling» (Valhall Redevelopment - VRD) som skulle legge planer for en forlenget produksjon på Valhall.

Da Valhall ble erklært drivverdig i 1975 startet diskusjonene om utbyggingsalternativer. Et sentralt spørsmål var hvordan oljen og gassen produsert på Valhall skulle fraktes til markedene. Det ble tidlig fastslått at mengden av olje og gass var for liten til å danne grunnlag for et eget nytt rørledningssystem. Hvilke andre alternativ fantes?

Midt i 1980-årene ble det oppdaget at Ekofisk-feltet – nabofeltet til Valhall var i ferd med synke. Dette ble bekreftet ved målinger foretatt av oppmålingsfirmaet Bloms oppmåling. Amoco hyret derfor også inn Bloms oppmåling til en tilsvarende jobb på Valhall siden dette også er et kalksteinsteinreservoar.

I 2012 ble det av ulike grunner installert en ny kombinert produksjons- og boligplattform (PH).

Væskestrømmen av vann, olje og kondensert gass som kommer fra brønnene på Valhall må behandles i en variert prosess for å kunne transporteres vekk fra feltet. Blandingen av vann, olje og gass må skilles fra hverandre og behandles ulikt for å oppnå krav som stilles til de ulike produktene. Prosessutstyret på den opprinnelige prosessplattformen (PCP) var designet for å kunne produsere olje/gass i forhold som kunne variere mellom 168 000 fat (26 700 m³) og 60 000 fat (9500 m³) olje/døgn og 6,0 millioner m³ og 9,9 millioner m³ gass/døgn. Prosessen på PCP pågikk fram til 2012.