Åpningen av Valhall

åpningen av Valhall,

Tre plattformer som var bundet sammen med broer utgjorde «Valhall-landsbyen». Det var en boligplattform med 160 senger og 48 midlertidige senger, en boreplattform med 24 brønner og en produksjonsplattform. To 20 tommers rørledninger førte oljen og gassen 36 kilometer til Ekofisksenteret hvor en ny stigerørsplattform tjente som overgang til videre transport. Gassen som ble levert på Ekofisktanken ble satt under høyere trykk av Phillips før den ble ført i rør til Emden og solgt til kunder i Europa. Oljen ble transportert gjennom Norpipe-rørledningen til Teesside. Totalt var det investert 6 milliarder kroner i utbyggingen, 3 milliarder mer enn først beregnet. Prosjektet var to år forsinket i forhold til opprinnelig fremdriftsplan. Det forteller noe om hvor vanskelig det var å planlegge og beregne store utbygginger til havs.[REMOVE]Fotnote: Stavanger Aftenblad, 02.10.1982, «Valhall i produksjon to år etter planen».

Offisiell åpning

Åpningen av Valhall,

Den offisielle åpningen av Valhallfeltet skjedde 26. mai 1983 ved Stavangers ordfører Kari Thu. Hun avduket en minneplakett i boligplattformens spisesal med 75 helikopterbårne gjester til stede. Oljeminister Vidkunn Hveding, kommunalminister Arne Rettedal, Amocos administrerende direktør i Norge, B. Robert Schlup, og leder for Amocos internasjonale lete- og utvinning i Chicago, J. Boswell var de mest prominente gjestene. De tre plattformsjefene hadde oppgaven med å vise gjestene rundt og fortelle om produksjonen.[REMOVE]Fotnote: Stavanger Aftenblad, 27.05.1983, «Problembarnet på norsk sokkel».

Åpningen av Valhall,

NRK fjernsyn 26. mai 1983: Åpningen av Valhallfeltet

I anledning dagen, ble det opprettet et postkontor på Valhall. To ansatte fra Stavanger postkontor hadde med seg 4–5000 konvolutter til en verdi av 30 000 kroner som ble solgt på åpningsdagen. Flesteparten av mannskapet på plattformen benyttet anledningen til å sende brev i konvolutter med førstedagsstempel. Et slikt tiltak hadde blitt gjort med stor suksess også da Statfjord A og B ble åpnet. Stavanger filatelistklubb sto tok initiativet, og klubben hadde naturlig nok de fleste forhåndsbestillingene. Også tyske filatelister sto i kø for å sikre seg førstedagsstempel fra installasjonene i Nordsjøen.[REMOVE]Fotnote: Stavanger Aftenblad, 27.05.1983, «Profitabelt postkontor».

Åpningen av Valhall,

Om kvelden var det fest for 240 innbudte gjester i Stavanger Forum. Representanter for den norske regjering og internasjonal oljevirksomhet var til stede på middagen. Administrerende direktør B. Robert Schlup hadde gitt beskjed om at det ikke skulle spares på noe. Og arrangementskomiteen tok ham på ordet. Bordene var dekket med hvite duker, der var elegante kelnere og eventyrlig mat og drikke. Menyen besto av velkomst med champagne: Veuve Clicquot gold label vintage brut champagne. Det var gåseleverpostei til forrett, deretter mer champagne, lokal hummer fra Kvitsøy til hovedrett og flybårne markjordbær fra Frankrike til dessert. Etterpå var det kaker, kaffe, brandy eller likør. Det var vel ikke akkurat slik krigerne på Valhall i følge mytologien spiste og drakk og festet for å restituere seg etter slagene. Men i Valhall var det mat og drikke i overflod – så på den måten var det en likhet.

Som en kuriositet kan nevnes at B. Robert Schlup var lite begeistret for å holde taler. Dermed ble det laget et syv minutters lysbildeshow som var avansert med den tidens teknologi. Ved hjelp av 12 prosjektorer, musikk og lydeffekter viste det bilder fra ulike operasjoner på Valhallfeltet. Idet showet var ferdig ble lyskasteren rettet mot Schlup som løftet champagneglasset og sa «Welcome and skål!» Dette er regnet for å være den dyreste og korteste talen i Amocos historie.[REMOVE]Fotnote: Rasen, Bjørn (2007): LF6A. Valhall 25 år … og det er jo bare begynnelsen: 76–79.

Underholdningen bød på klassisk musikk ved Arve Tellefsen på fiolin, akkompagnert av Kåre Ørnung på klaver, mens Dizzie Tunes sto for de mer sprelske innslagene. Bjørn Borg prøvde med sin Elvis-imitasjon å sjarmere ordfører Kari Thu – som fikk det røde skjerfet hans.[REMOVE]Fotnote: Stavanger Aftenblad, 27.05.1983, «Kari ble bedåret». En tilsvarende fest ble arrangert for ansatte noen uker senere.

Produksjonen på Valhall hadde startet så smått allerede i mars.[REMOVE]Fotnote: VG 09.03.1983, «Milliard-svikt i Nordsjøen». Men det var problemer, og det la en demper på festlighetene at Valhall produserte bare en tredjedel av planlagt mengde olje ved åpningen. Dette rettet seg gradvis ut over sommeren.[REMOVE]Fotnote: Aftenposten, 26.10.1983, «Oljeproduksjonen opp 23 prosent». Ellers var det meste mønstergyldig ved oppstart (sett med norske øyne). Det arbeidet mellom 180 og 200 personer på plattformen – alle norske. Dermed var det ikke texasdialekt, men jærdialekt som preget plattformen. Valhall hadde også en viss andel kvinnelige ansatte i typiske mannsyrker helt fra starten av, blant annet kvinnelige instrumentmekanikere og operatører.[REMOVE]Fotnote: Stavanger Aftenblad, 08.07. 1983, «En uke som lærling i oljevirksomheten».