Da Valhall ble erklært drivverdig i 1975 startet diskusjonene om utbyggingsalternativer. Et sentralt spørsmål var hvordan oljen og gassen produsert på Valhall skulle fraktes til markedene. Det ble tidlig fastslått at mengden av olje og gass var for liten til å danne grunnlag for et eget nytt rørledningssystem. Hvilke andre alternativ fantes?
— Ekofisk 2/4 G - Amoco Riser til venstre. Ekofisk 2/4 T til høyre. Foto: Kjetil Alsvik/ConocoPhillips
Eventuell bøyelasting av olje, som på Statfjord-feltet, ville ikke gi noen transportløsning for gass og NGL.[REMOVE]Fotnote: St. meld. 92 1976-77: Ilandføring av Petroleum fra feltene Valhall og Hod. s. 9. Selv om mengden gass i Valhall og Hod var relativt små, mente myndighetene at en forsvarlig utnytting av gassen var en forutsetning for utvinning av oljen. Myndighetene så naturgass som «en verdifull ressurs i en energiknapp verden»[REMOVE]Fotnote: St. meld. 92 1976-77: Ilandføring av Petroleum fra feltene Valhall og Hod. s. 10., og avviste derfor brenning av gass. Så Amoco/Noco-gruppen måtte finne en eller annen måte å frakte gassen til land.
Et eget gassrør til Norge var ikke aktuelt, både siden kryssing av Norskerenna ville by på betydelige tekniske vanskeligheter og at leggekostnadene ville bli for store. Gassreservene var relativt små og kunne ikke bære kostnadene av et slikt prosjekt. Det var på den tiden heller ikke et marked for naturgass i Norge.
En egen gassrørledning til Danmark via felter på dansk sokkel ble vurdert etter pålegg fra Industridepartementet. Løsningen ble forkastet fordi feltene på dansk sokkel ennå ikke var erklært drivverdige, og kostnadene av et slikt prosjekt ville kreve relativt betydelige utvinnbare reserver for å bli lønnsomt. Mulighetene for å bygge et gasskraftverk på feltet, med ilandføring av elektrisk kraft via kabel til Danmark eller Norge ble også utredet. Løsningen var teknisk mulig, men ville kreve store investeringer, samtidig som utnyttelsen av gassen ville bli lite effektiv idet mindre enn 40 prosent av energien i gassen ville kunne omdannes til elektrisk kraft. Begge alternativene ble vurdert som økonomisk usikre.
Det ble også vurdert å ta med Valhall i en samlerørledning for gass fra flere felter på norsk kontinentalsokkel, men det var usikkerhet om når en slik samlerørledning ville komme. En samlerørledning ble heller ikke realisert. Injisering av gassen tilbake til reservoaret var ikke aktuelt idet reservoaregenskapene ikke tillot den type tilbakeføring av gassen.[REMOVE]Fotnote: St. meld. 92 1976-77: Ilandføring av Petroleum fra feltene Valhall og Hod. s. 11.
Bruk av Norpipe
Det endte med at rettighetshaverne for Valhall og Hod søkte myndighetene om tillatelse til å ilandføre olje og gass til henholdsvis Teesside i England og Emden i Vest-Tyskland. Planen var å benytte det allerede utbygde Norpipe-systemet som gikk fra Ekofisk. Valhall- og Hod-feltene ligger ca. 35 kilometer fra Ekofisk-feltet. I rørledningstillatelsen til Norpipe A/S var det satt som vilkår at også andre enn eierne – Phillips-gruppen og Statoil – under visse forutsetninger skulle kunne benytte rørledningssystemet.
Likevel viste det seg at forhandlingene med Phillips-gruppen ikke ble enkle.
Forhandlingene mellom Amoco/Noco og Phillips-gruppen fant sted vinteren 1976/77. Phillips-gruppen var kritisk til løsningen og mente for det første at transportkapasiteten på oljerørledningen til Teesside til tider kunne være for liten og at Phillips ville trenge hele kapasiteten selv. For det andre var det et stort og komplisert system i Ekofiskområdet og dermed vanskelig å tilpasse nye rørledninger fra Valhall og Hod.[REMOVE]Fotnote: Ny oljeutbygging sikrer arbeid. VG 27. april 1977. De innledende forhandlingene førte heller ikke fram, og partene gikk fra hverandre. Men Industridepartementet og industriminister Bjartmar Gjerde presset på for å få til en transportavtale. Han ga partene klar beskjed om at det eneste alternativet var å bli enige.
I mars og april 1977 ble det inngått flere intensjonsavtaler mellom Amoco/Noco gruppen og rettighetshaverne for Ekofisk og Norpipe, om transport av olje og gass via Ekofisk.[REMOVE]Fotnote: Kostnadsanalysen norsk kontinentalsokkel, bind II s. 258–259. En mer utførlig transportavtale ble inngått 2. september 1982, i forbindelse med produksjonsstart for Valhall. I avtalene ble det lagt inn en klausul om at olje og gass fra de sju feltene i Ekofisk-området hadde prioritet hvis det skulle oppstå kapasitetsproblemer, mekaniske feil eller nedstengning.[REMOVE]Fotnote: Transportation agreement (Valhall natural gas) Emden line – Norpipe. Transportation agreement (Valhall crude petroleum) Teesside line – Norpipe. Processing and terminalling agreement (Valhall) Teesside line-Norpipe Petroleum UK. Executed: September 2, 1982). I et slikt tilfelle ville produksjonen fra Valhall måtte stenges ned. Utbygging av Valhall inkludert transportløsning ble godkjent av Stortinget 2. juni 1977.
Strenge spesifikasjoner
Phillips-gruppen stilte strenge krav til spesifikasjonen på oljen og gassen som skulle igjennom Norpipe-systemet. De strenge kravene medførte behov for ekstra prosessutstyr på Valhall for duggpunktkontroll, gjenvinning av NGL og stabilisering av råoljen.
Et alternativ ville vært å foreta en enkel separasjon på Valhall og benyttet Phillips sitt prosessanlegg på Ekofisk. Det ville ha spart betydelige investeringer på Valhall. Men Phillips var ikke innstilt på å behandle gass fra Valhall. De mente at de ville ha behov for hele behandlingskapasiteten selv.[REMOVE]Fotnote: Kostnadsanalysen norsk kontinentalsokkel, bind II s. 258–259.
Kravene ble senere tilpasset for rørledningen til Emden, og olje og gass er blitt levert for direkte transport via Ekofisk. Et alternativ ville ha vært å foreta enkel separasjon på Valhall, og for resten av prosesseringen brukt utstyr på Ekofisk. Da ville utstyret på Valhall blitt mindre omfattende og gitt mindre kostnader ved innkjøp og installasjon, men det ville blitt nødvendig å betale en avgift for bruk av prosessutstyr på Ekofisk. Forholdene på Valhall krevde en relativt høy kompressorkapasitet for å få utvunnet olje og gass.
Ekofisk 2/4 G
For at Ekofisk og Norpipe skulle kunne ta imot oljen og gassen fra Valhall, måtte det installeres en egen mottaksplattform på Ekofisk – Ekofisk 2/4 G. Det ble lagt to rørledninger, en for olje og en for gass, fra Valhall til Ekofisk 2/4 G – begge 36,8 km lange og 20» i diameter. Fra 2/4 G var det en gangbro med rørsystemer over til Ekofisktanken hvor olje og gass fra Valhall og Hod ble blandet med henholdsvis olje og gass fra sju andre felt og transportert videre til Teesside og Emden.
Da Ekofisk 2/4 G kom i drift i 1981 var det rettighetshaverne til Valhall som eide og driftet mottaksplattformen, men allerede i 1982 overtok Phillips Petroleum som operatør. I forbindelse med en stor ombygging av Ekofisk-feltet i 1998 – Ekofisk II – ble det lagt en ny 24 km lang gassrørledning fra Valhall direkte til Norpipe for transport videre til Emden og Ekofisk 2/4 G ble stengt ned. Oljerørledningen fra Valhall ble koblet opp til en ny prosessplattform, Ekofisk 2/4 J, som fungerer som et knutepunkt for produksjon fra alle feltene i Ekofisk-området, inklusive Valhall og Hod.
Transportavtalen med Ekofisk/Norpipe gikk ut i fjerde kvartal 2011, men ble forlenget. Et alternativ som ble vurdert, var å gå over fra transport av olje gjennom rør til Teesside til bøyelasting og transport med skip.
Relaterte media:
stars
...
navigate_beforenavigate_next
Publisert 25. juni 2019 • Oppdatert 3. desember 2020
Enkelte brukere av nettsider er opptatt av personvern og bruk av «cookies» på internett. Cookies er små filer som brukes til å lagre informasjon om hvilke sider du har besøkt. Cookies kan ikke brukes til å «stjele» informasjon om deg eller datasystemet ditt.
Norsk Oljemuseum bruker analyseverktøyet Google Analytics for å samle og vurdere informasjon om hvordan besøkende bruker nettstedet. Google Analytics bruker informasjonskapsler («cookies»).
Informasjonskapsler er små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin. Filene kan kun leses av www.ekofisk.industriminne.no og brukeren selv. Google Analytics mottar bare generell webstatistikk, som f. eks. nettlesertype, tidspunkt, språk og hvilken nettside brukeren kom fra. Du kan hindre at informasjonskapsler lagres på datamaskinen ved å endre innstillingene i nettleseren. Innstillingene finnes vanligvis under «Innstillinger», «Internet options» eller «alternativer for internett».
Du kan lese mer om cookies og hvordan du bruker dem ved å klikke på Hjelp i nettleseren din.
Relaterte media:
navigate_beforenavigate_next
Publisert 9. august 2019 • Oppdatert 14. oktober 2020
Dette nettstedet er et resultat av dokumentasjonsprosjektet "Kulturminne Valhall”. Prosjektet ble gjennomført i perioden 2013 til 2015 for å dokumentere feltene Valhall og Hod.
Arbeidet omfattet plattformene på Valhall og Hod. Rørledninger var også inkludert i prosjektet. Kulturminne Valhall belyser fysiske strukturer over vann og på havbunnen; eksteriører, interiører, maskiner og utstyr samt vesentlige modifikasjoner. Det er gjort en systematisk utvelgelse av dokumentarisk kildemateriale knyttet til Valhall i årene fra 1962 til 2012 Prosjektet omfatter dokumentasjon og skildringer av karakteristiske trekk ved utviklingen av feltet. Dette inkluderer teknologisk utvikling ,spesielle prosjekter, historiske hendelser, forhandlinger og vedtak som ligger bak utbyggingsbeslutninger og valg av utbygningsalternativ, politiske avgjørelser og debatt om utbyggingen.
Norsk Oljemuseum, Statsarkivet i Stavanger og Nasjonalbiblioteket i Rana utførte prosjektet i samarbeid med BP Norge og Hess Norge.
Oljemuseet har ledet prosjektet, og rapportert til et prosjektråd med representanter fra BP Norge, Hess Norge, Nasjonalbiblioteket, Statsarkivet i Stavanger og Norsk Oljemuseum. Museet har tatt vare på foto, film, publikasjoner, gjenstander og har foretatt intervjuer. Oljemuseet har også skrevet artiklene til nettstedet som er inngangsporten til å kunne sette arkivmaterialet inn i en sammenheng.
Nasjonalbiblioteket har utviklet en søkefunksjon slik at alt det digitale materialet er gjort søkbart i et felles søk på nettstedet.
Foto, film, radioklipp, bøker, scannede magasiner, gjenstander og annet interessant materiale er nå lett tilgjengelig. Nasjonalbiblioteket har dessuten sørget for bevaring av digitale radioklipp, scannede magasiner og digitalisert film.
Norsk olje- og gassarkiv ved Statsarkivet i Stavanger har hatt ansvaret for delprosjekt arkiver. Arbeidet har bestått i å kartlegge, velge ut, ordne og katalogisere de arkivene som skal være med i prosjektet.
BP Norge har som operatør, med støtte av rettighetshaveren Hess Norge, samarbeidet om gjennomføringen av kulturminneprosjektet.
Nasjonalbiblioteket og kulturminne Valhall
Nasjonalbiblioteket er en av de viktigste kildene til kunnskap om Norge, nordmenn og norske forhold. Nasjonalbiblioteket har ansvaret for å samle inn, bevare og gjøre tilgjengelig samlinger av alle medietyper. Lov om pliktavlevering sikrer at alt som blir publisert – uansett medieformat – avleveres til Nasjonalbiblioteket. Disse vitnemålene om norsk kultur og samfunnsliv blir bevart for ettertiden og utgjør en viktig kilde for -forskning og dokumentasjon.
Gjennom samarbeid med samfunnsinstitusjoner innen bibliotek, medier, utdanning, forskning, arkiv, museer og kunstområdet utvikles virksomheten, samtidig som det også utvikles nye tjenester til publikum.
Nasjonalbiblioteket er en viktig ressurs på flere områder, som infrastruktur for norsk forskning, bl.a. i rollen som forskningsbibliotek, som kulturpolitisk redskap, som ansvarlig for langtidsbevaring av kulturarv og for markering av forfatterjubileer. Nasjonalbiblioteket har også fått et utvidet språkpolitisk ansvar gjennom oppdraget om etablering, oppbygging og drift av en norsk språkbank. Nasjonalbiblioteket er også tildelt ansvaret for utviklingen av biblioteksektoren i landet.
Digitalisering, digital langtidsbevaring og utvikling av digitale bibliotektjenester er en sentral del av Nasjonalbibliotekets virksomhet. Nasjonalbiblioteket har startet på det omfattende arbeidet med å digitalisere hele samlingen. Dette arbeidet er beregnet å ta 20-30 år. Formidling av materiale skjer i tråd med åndsverkloven eller avtaler inngått med rettighetshavere.
Nasjonalbiblioteket har nærmere 450 ansatte, og ledes av nasjonalbibliotekaren. Virksomheten er delt mellom Oslo og Mo i Rana.
Nasjonalbibliotekets rolle i kulturminne Valhall
Nasjonalbiblioteket får pliktavlevert alt materiale som gjøres tilgjengelig i det offentlige rom, og er i ferd med å digitalisere hele sin samling. Dermed er Nasjonalbiblioteket rustet til å gjøre den Valhall-relaterte delen av sin samling tilgjengelig i Kulturminne Valhall.
Nasjonalbiblioteket har stått for digitalisering av bøker, tidsskrifter, radioprogrammer og mindre trykksaker som du kan finne i dette nettstedet. Nasjonalbiblioteket har også mottatt digitale filer og metadata for foto og gjenstander (fra Digitalt Museum) samt for filmer. Dette er gjort tilgjengelig på søkesiden.
I tillegg drifter Nasjonalbiblioteket hele nettløsningen til Kulturminne Valhall, og har implementert søketjenesten i nettstedet. Dette omfatter bl.a. en søketjeneste hvor du kan søke både i metadata (navn, tittel, forfatternavn, etc.,) og i selve innholdet i f. eks. en bok eller en annen trykksak, og du kan se eller lytte til det aktuelle digitale objektet.
Du vil også kunne finne annet digitalt materiale i Nasjonalbibliotekets digitale bibliotek.
Norsk olje- og gassarkiv og kulturminne Valhall
Norsk olje- og gassarkiv har nasjonalt ansvar for bevaring og tilgjengeliggjøring av arkiver fra norsk olje- og gassindustri. Dette omfatter ikke bare selve operatørselskapene, men også leverandørindustrien, fagbevegelsen, offentlige myndigheter og arkivene etter sentrale personer innenfor denne bransjen. Vår oppgave er å sikre relevante kilder og derved muliggjøre forskning, både i dag og for kommende århundrer.
Norsk olje- og gassarkiv er lokalisert hos Statsarkivet i Stavanger og er en del av Arkivverket. Alle statlige virksomheter plikter å avlevere sine arkiver til Arkivverket. Norsk olje- og gassarkiv oppbevarer rundt 4000 hyllemeter fra petroleumsrelatert virksomhet. Fra statlig sektor har vi arkiver fra blant annet Oljedirektoratet, Kontinentalsokkelkontoret og Politiet. Fra petroleumsindustrien er det bevart arkiver fra blant annet Statoil, ExxonMobil, ConocoPhillips, Norske Shell, Total Norge, Eni Norge og BP Norge. Fra leverandørindustrien er det bevart arkiver fra blant annet Moss Rosenberg Verft, Teekay, NorSeaGroup og Norwegian Contractors. Fra organisasjonsdelen av petroleumsvirksomheten er det bevart arkiver fra IndustriEnergi, SAFE og Norsk olje- og gass. I tillegg til dette er det bevart arkiver fra en stor nedstrømsbransje, andre organisasjoner som for eksempel Petroleum Wives Club og flere enkeltpersoner.
Behandling av arkivmateriale hos Norsk olje- og gassarkiv
De ulike dokumentene gjennomgår en viktig prosess før de er klare til langtidslagring i våre arkivmagasin. Vi fjerner plastlommer, permer, binders og andre ting som kan skade arkivmaterialet over tid. Gammel emballasje erstattes med ny syrefri arkivemballasje for optimal oppbevaring over lang tid. Gjennom rensking og omemballering reduseres volumet på arkivet gjennomsnittlig med 40 %, dette uten at det foretas kassasjon i arkivmaterialet. Det ferdig behandlede arkivet plasseres i våre arkivmagasin, som holder et stabilt klima. På denne måten har arkivet de best mulige forutsetningene for å bestå i uoverskuelig fremtid. Helt til slutt registrerer vi materialet i Arkivverkets database ASTA og publiserer arkivkatalogene på www.arkivportalen.no. Registreringen gjør arkivmaterialet søkbart og letter tilgangen på informasjon for publikum. I første omgang er ikke arkivene offentlig tilgjengelige. Innsyn i dem avgjøres av arkiveier, etter skriftlig begrunnet søknad. I et hundreårsperspektiv vil materialet til slutt bli allment tilgjengelig.
Arkiver der du kan finne informasjon om Valhall
Det er mulig å finne arkivmateriale om og fra Valhallfeltet hos flere forskjellige arkivskapere. Informasjon fra både offentlige og private arkivskapere gir et utfyllende bilde av Valhalls utvikling og rolle i samfunnet.
Blant de offentlige arkivskaperne inneholder arkivet fra Industridepartementets Oljekontor, Oljedirektoratet, Petroleumstilsynet og politiet materiale om Valhall. Disse offentlige arkivene inneholder informasjon om de forskjellige organenes fagfelt. Oljedirektoratet, med Oljekontoret som forgjenger, er fagdirektorat og forvaltningsorgan overfor petroleumsvirksomheten. Petroleumstilsynet ble opprettet i 2004 og har ennå ikke avlevert arkiver til Arkivverket. Stavanger Politikammer har ansvaret for etterforskning av ulykker på norsk kontinentalsokkel.
Blant private arkivskapere er det BP Norge, som operatør for feltet, som har deponert mest arkivmateriale. Norsk olje- og gassarkiv har i alt tatt imot 145 hyllemeter arkivmateriale fra Bp Norge. Etter ordning og registrering teller dette nå rett i underkant av 100 hyllemeter i våre magasiner. Dette er det gamle Amoco Norway Oil Company sitt arkiv, og har blitt til privatarkiv nummer 1740 hos Statsarkivet i Stavanger. Innholdet dekker en periode på over 30 år, fra 1965 til og med 1999. Materialet dokumenterer Amoco Norge sin virksomhet i Norge og på norsk sokkel. Det dokumenterer forholdet til myndighetene, til lisenspartnere, til samfunnet og til de ansatte. Materialet har en stor spennvidde, og dokumenterer alt fra store teknologiske bragder, til mindre suksesser, som for eksempel et vellykket julebord. De viktige beslutningene i Amoco Norge opp gjennom årene kan man ofte finne igjen i det rike utvalget av møtereferat fra de forskjellige fora. Operating Committee, Management Committee, Exploration Committee, Valhall Unit Committee, Bid Committee, Partners Meetings etc. Dette gir et godt innblikk i historien til Amoco Norge, hvordan beslutninger ble drøftet, overveid, begrunnet og satt ut i live. Arkivet dokumenterer hele Amoco Norge sin virksomhet, men hovedvekten av materialet omhandler, naturlig nok, Valhall- og Hod feltene. Hod- delen av arkivet inneholder blant annet: Hod development and planning reports, Hod administration, Hod engineering, Hod fabrication, Hod transportation/installation og Hod Saddle Project. Valhall- delen av arkivet utgjør over 1/3 av hele arkivet. Det består av blant annet: Development and planning, committees, meetings and minutes, economics, safety, living quarters, drilling platform, production compression platform, riser platform and equipment, engineering, daily activity reports, production operations, Valhall wellhead platform, Valhall project field development, Valhall oil and gas pipeline og incoming/outgoing correspondence. Språket i arkivet veksler mellom norsk og engelsk. De fleste rapporter, korrespondanse og møtereferat er på engelsk, og arkivnøkkelen har engelske betegnelser. Arkivet følger i stor grad Amoco Norge sin arkivnøkkel til enhver tid. Arkivet har derfor en enkel inngang, noe som letter gjenfinning og søk. Det er likevel en god del rapporter o.l som ikke følger arkivnøkkel. Disse er derimot søkbare på stikkord, titler og årstall.
Hess Norge, som lisenspartner til BP Norge, har foreløpig deponert en mindre mengde arkiv til Norsk olje- og gassarkiv. Det er foretatt en kartlegging av arkivet, både det papirbaserte og det elektroniske. Her finnes det interessant materiale relatert til Valhall, men også til Hess generelt, så det utelukkes ikke fremtidige deponeringer.
I tillegg til arkivene fra BP og Hess har ABC- klubben i BP avlevert store deler av sitt arkiv. ABC, eller Amoco Bedrifts Club, ble opprettet i 1982 og var en husforening for de ansatte i Amoco Norway Oil Company. Etter fusjonen mellom Amoco og BP skiftet foreningen navn til Ansattes Bedrifts Club. I dag er ABC- klubben Industri Energi sin avdeling i BP. Arkivet som står hos Statsarkivet i Stavanger teller rundt 6-7 hyllemeter og består i hovedsak av korrespondanse, diverse møtereferat og trykksaker.
Relaterte media:
navigate_beforenavigate_next
Publisert 9. august 2019 • Oppdatert 14. oktober 2020