I begynnelsen var …

person Finn Harald Sandberg, Norsk Oljemuseum
Før oljeselskapene kan sette i gang med å lete etter olje og gass i et område må selskapene skaffe seg informasjon om et uutforsket område eller deler av områder som synes å være lovende med hensyn på forekomster av olje eller gass. Deretter må denne informasjonen tolkes og vurderes av eksperter som kan angi muligheter og sannsynligheter for funn i disse områdene. Til slutt må det skrives en søknad til eierne av området (i Norge er det den norske stat) og håpe på et positivt svar.
— Her studerer en gruppe fra Statoils leteavdeling kart over Trænabank-området. Fra venstre Egil Tveit, Rolf Magne Larsen og Erik Håvarstein. Foto: Statoil/Norsk Oljemuseum
© Norsk Oljemuseum

Seismiske data

For å kunne danne seg et bilde av mulighetene for å finne olje eller gass i et område, må det lages geofysiske og geologiske kart. Geofysiske undersøkelser er studier og målinger av jordskorpen. Undersøkelsene omfatter også målinger av jordas tyngdekraft og magnetiske felt. Resultatet av geologiske og geofysiske undersøkelser avgjør om seismiske undersøkelser bør utføres.[REMOVE]Fotnote: http://www.norskoljeoggass.no/Nyhetsarkiv/Naringspolitikk/Leting-etter-olje-og-gass/

Den viktigste geofysiske undersøkelsesmetoden er seismikk. Oljeleting ved hjelp av seismiske undersøkelser foregår ved at man sender kraftige lydbølger ned i grunnen, og så blir ekkoet av lydbølger som kommer tilbake registrert og brukt til å danne et bilde av forholdene i dypet. Seismiske undersøkelser kan brukes til å finne reservoarer, men under leteperioden er det ikke mulig å skjelne mellom olje- og vann-reservoarer.

All informasjon om hvor lang tid lydbølgene bruker gjennom jordskorpa blir lagret og seinere bearbeidet ved hjelp av kraftige datamaskiner. På 1960- og 70-tallet var ikke datateknologien kommet så langt og tolkningen ble da gjort ved hjelp av fargemarkeringer på utskrifter fra registeringene som var gjort om bord på seismikkskipene.

Seismikkskyting er oljeindustriens viktigste redskap for å kartlegge mulige forekomster av olje og gass mange tusen meter under jordoverflaten. Sjølve arbeidet med de seismiske undersøkelsene er svært omfattende og konsekvensene av eventuelle positive signaler er så viktige at slik aktivitet er definert som petroleumsvirksomhet i petroleumsloven.[REMOVE]Fotnote: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1996-11-29-72#KAPITTEL_1  § 1- 6 c

Allerede fra sommeren 1963 var internasjonale selskaper i gang med seismiske undersøkelser i den norske delen av Nordsjøen. På dette tidspunktet var det ikke noe nasjonalt «eierskap» utenfor fiskerigrensene på 20 nautiske mil utenfor kysten. Sjøl om Norge det året erklærte statsoverhøyet over kontinentalsokkelen og dermed myndighet over all utforsking og utnyttelse av undersjøiske naturforekomster, var det ikke før i 1965 at Storbritannia, Norge og Danmark ble enige om hvor grensene skulle trekkes. Stavanger havnevesens journaler kan vise til minst 140 anløp av et 40-talls fartøyer som deltok i kappløpet om det svarte gullet i de tre årene 1963 – 65. Det første registrerte seismikkskipet var amerikanske «Sonic» som skulle bunkre drivstoff 8. august 1963.[REMOVE]Fotnote: Loggbok for Stavanger Havnevesen 1963.

Den første offisielle tillatelsen til å foreta seismiske undersøkelser i norske farvann fra norske myndigheter ble gitt 7. juni 1963 til American Overseas Petroleum Ltd. Representert i Norge ved Norsk Caltex Oil A/S. Det var Utenriksdepartementet (undertegnet E.F. Ofstad) som ga denne tillatelsen selv om forespørselen var rettet til Industridepartementet.[REMOVE]Fotnote: Brev fra E. F. Ofstad, Det kongelige norske Utenriksdepartement 7. juni 1963. Industridepartementet,Oljekontoret, serie Da, stykke 3 (SAST/A-101348/Da/L0003), 1963-1971, oppb: Statsarkivet i Stavanger. http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-oe10511110260012.jpg 5.september varslet så selskapet norske myndigheter om at de ville starte undersøkelser av et område som blant annet skulle vise seg å omfatte Valhall-feltet. Kontrakten for dette arbeidet ble gitt til Western Geophysical Company of America, som skulle gjennomføre arbeidet med skipene «Cynthia Walker» og «Linda Walker».[REMOVE]Fotnote: Brev fra Harold R. Allison, American Overseas Petroleum Ltd. 5. september 1963. Industridepartementet,Oljekontoret, serie Da, stykke 3 (SAST/A-101348/Da/L0003), 1963-1971, oppb: Statsarkivet i Stavanger. http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-oe10511110260011.jpg

Teknologien var viktig da petroleumsvirksomheten startet opp på norsk sokkel og norske selskaper ble raskt sentrale i videreutvikling og tilpasning for offshore anvendelser. Norske fabrikktrålere egnet seg godt for ombygging og ble raskt tatt i bruk som seismikkfartøy. Mannskaper som hadde bemannet fiskebåter, ble med over på seismikkfartøyene, og geofysikere og ingeniører fikk på denne måten tilført verdifull kunnskap om håndtering av utstyr fra fiskeflåten.[REMOVE]Fotnote: Tønnesen/Hadland:Kulturminneplanen for petroleumsvirksomheten på norsk sokkel (2012) s. 24.

At norske myndigheter kanskje ikke var helt fortrolige med den nye teknologen – eller tiltroen til at de hadde det – var tydelig i Norsk Hydros (på vegne av Petronord gruppen) søknad om seismografiske undersøkelser i mai 1964. Søknaden inneholdt i tillegg til en inngående teknisk forklaring, et vedlegg med tegninger (se figur 1) som viser forskjellen mellom «refraksjonsmetoden og refleksmetoden».[REMOVE]Fotnote: Brev fra Johan B. Holthe A/S Petronord (Norsk Hydro) 2.juni 1964 (vedlegg). Industridepartementet, Oljekontoret, serie Da, stykke 3(SAST/A-101348/Da/L0003), 1963-1971, oppb: Statsarkivet i Stavanger. http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-oe10511110260067.jpg

Tolkning av data

Generelt sett må tre betingelser være oppfylt for at oljeansamlinger kan dannes:

  1. En kildebergart hvor oljen kan dannes. I Nordsjøen er leire og leirskifer de vanligste kildebergartene.
  2. En porøs bergart som oljen kan vandre til og samles i. Eksempler på slike reservoarbergarter er sedimentære bergarter som sand, sandstein og kalkstein (Valhall).
  3. En felle, eller en bergart som dekker og stopper oljeforekomsten fra å vandre videre. Denne kalles en kappebergart.

For å forstå norsk kontinentalsokkels kompliserte oppbygning og dannelse, tolker geologene seismikk og brønndata. For å påvise og utvinne olje og gassressursene, må geologene kartlegge feller som kan holde på hydrokarboner, samt anslå størrelsen på funn.

I de første årene på norsk sokkel ble slike grove seismiske undersøkelser kalt områdeseismikk gjennomført av kommersielle selskaper. Når Oljedirektoratet ble opprettet i 1972 ble ansvaret for å få gjennomført slike undersøkelser lagt til direktoratet. Direktoratet selger så resultatene fra disse til selskaper som vil vurdere mulighetene for å finne olje eller gass. Salget av slik seismikk gir også myndighetene en indikasjon på hvor stor interessen er for ulike deler av den norske kontinentalsokkelen. I tillegg til egne vurderinger følger også Oljedirektoratets geologieksperter opp selskapenes geologiske vurderinger.

Skrive søknad om utvinningstillatelse

Gjennom mer enn fem tiår med petroleums leting har konsesjonspolitikken vært myndighetenes viktigste virkemiddel for å styre aktivitetsnivået og sikre optimal forvaltning av olje- og gassreservene på norsk sokkel. Konsesjonssystemet er et sentralt element i rammeverket for petroleumsnæringen, altså de vilkår og krav rettighetshaverne på sokkelen må innordne seg.

Norsk sokkel ble i 1964 delt inn i rektangulære blokker med kortendene rettet nord etter samme mønster som de andre nordsjølandene hadde brukt. Størrelsen på de norske blokkene ble bestemt å skulle være 500 kvadratkilometer, omtrent dobbelt så store som på britisk side av Nordsjøen. De internasjonale oljeselskapene hadde argumentert for enda større blokker. Et så ukjent geologisk område som den norske sokkelen burde by fram store areal for å fenge tilstrekkelig interesse fra oljeleterne mente de, men dette fikk de ikke fullt gjennomslag for.[REMOVE]Fotnote: Hanish/Nerheim: Norsk oljehistorie Bind 1(1992) s. 35.

De første konsesjonsreglene for norsk sokkel ble fastsatt i kongelig norsk resolusjon av 9. april 1965. Utlysningen, som skjedde i samme måned det året, omfattet 278 blokker hvorav blokken 2/8, store deler av Valhall-feltet ligger, ble tildelt utvinningstillatelse (nr. 006) 17. august 1965. Den første konsesjonsrunden er også den suverent mest omfattende konsesjonsrunden i norsk oljehistorie med hensyn til antall blokker og totalt areal.

Andre konsesjonsrunde ble utlyst 21. mai 1968. Runden pågikk over flere år. Av de 68 blokkene som ble utlyst ble det gitt til sammen 14 tildelinger. Resten av Valhall og Hod var en av disse (blokk 2/11) – utvinningstillatelse 033, gitt 30. mai 1969.

Dagens ordning er regulert i Petroleumsloven fra 29. november 1996 nr. 72.
Petroleumsloven slår fast at det er staten som har eiendomsretten til undersjøiske petroleumsforekomster på den norske kontinentalsokkelen. Offentlige godkjenninger og lisenser er nødvendig i alle faser av petroleumsvirksomheten, fra tildeling av undersøkelses- og utvinningstillatelse, i forbindelse med innsamling av seismikk og leteboring, til planer for utbygging og drift, og planer for avslutning av felt.

Utvinningstillatelser blir vanligvis tildelt gjennom utlyste konsesjonsrunder. Søkerne kan søke som gruppe eller individuelt. Hva søknaden skal inneholde, og framgangsmåten for å søke på utvinningstillatelse er regulert i petroleumsloven og -forskriftene.[REMOVE]Fotnote: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1996-11-29-72#KAPITTEL_3

Få en tildeling

Det er Olje- og energidepartementet som gir utvinningstillatelse til selskapene etter grundig vurdering av de innkomne søknadene. Tildeling blir gjort etter bekjentgjorte kriterier som er saklige, objektive og ikke-diskriminerende og blir som regel gitt til en gruppe selskaper. Ved tildeling utpekes det et selskap som er operatør for gruppen med ansvar for den operative virksomheten som tillatelsen omfatter. Lisensgruppen skal også fungere som et internt kontrollorgan i tillatelsen, der hver lisenspartner har rollen som kontrollør av arbeidet til operatøren.

En utvinningstillatelse regulerer retter og plikter som selskapene har overfor staten. Den gir enerett til undersøkelse, leteboring og utvinning av petroleum innenfor det geografiske området for lisensen. Rettighetshaverne blir eiere av petroleumen som blir produsert. Utvinningstillatelsen gjelder i første omgang en innledende periode definert som leteperioden som kan vare inntil ti år.

De første utvinningstillatelsene for Valhall

Utvinningstillatelse 006 som 17. august 1965 ble gitt til Amoco, Amerada, Texas Eastern og Norwegian Oil Consortium (NOCO) omfatter tre sammenhengende blokker (2/2, 2/5 og 2/8) i tillegg til nærliggende, men ikke tilstøtende, blokk 3/4. Til sammen utgjorde dette et areal på 2279 km². Engangsavgiften som skulle betales var på 1 139 500 kroner eller 5000 kroner per km².

Fra arbeidsprogrammet (kapittel 4):

«Rettighetshaveren har påtatt seg et arbeidsprogram som i sin helhet skal være gjennomført innen 1. september 1971. Om arbeidsprogrammet og dets gjennomføring gjelder følgende:

Rettighetshaveren skal bore fire hull med det formål å finne olje eller gass i de konsesjonsområder som dekkes av utvinningstillatelse 004, 005 og 006. Herav skal minst et hull bores i de blokker som omfattes av denne tillatelse.»

I kapitlene 7 til 10 settes det strenge krav til gjennomføring av seismiske undersøkelser, spesielt med hensyn til skips- og luftfart, men i særlig grad fiske. Det gjelder både krav til utstyr, men også til sprengning. Varsling og rapportering er også gjenstand for egne bestemmelser.[REMOVE]Fotnote: Det kongelige departement for industri og håndverk 17. august 1965 Utvinningstillatelse for petroleumsprodukter Nr. 006.

Fram til 2015 er det ikke påvist reserver i blokkene 2/2 eller 3/4. I 1970 fant man et lovende reservoar i blokk 2/5 og funnet fikk navnet Tor. Strukturen strakte seg inn i blokk 2/4 og det viste seg senere at reservoaret også er en del av Ekofiskområdet. Derfor er eierskapet fordelt etter en antatt mengde hydrokarboner i hver blokk (75 prosent lisens 018 og 25 prosent i lisens 006). I blokk 2/8 påviste man i 1975 det som etter hvert skulle få navnet Valhall. Også her strakk reservoaret seg over i en naboblokk 2/11 som dessuten viste seg å inneholde det som i dag betegnes som Hod (funnet året før) – denne blokken hadde Amoco og resten av lisenshaverne fått gjennom tildeling i 1969 (2. konsesjonsrunde).

Utvinningstillatelse 033 som 30. mai 1969 ble gitt til de samme selskapene omfatter to blokker 2/9 og 2/11 hvorav bare 2/11 er geografisk definert av en eller annen grunn.[REMOVE]Fotnote: Det kongelige departement for industri og håndverk 30. mai 1969 Utvinningstillatelse for petroleumsprodukter Nr. 033 s. 3. I ettertid ser det greit ut da det bare er i dette området det er påvist utvinnbare reserver. Det definerte området er på 208 km² og engangsavgiften var på 104 000 kroner altså samme pris per km² som fire år tidligere.

Fra arbeidsprogrammet (kapittel 4):

«Rettighetshaveren har påtatt seg et arbeidsprogram som i sin helhet skal være gjennomført innen 30. mai 1975.

Om arbeidsprogrammet og dets gjennomføring gjelder følgende:

Det skal gjennomføres ytterligere seismiske undersøkelser. Videre skal [Rettighetshaveren] bore ett hull i denne blokken med det formål å finne petroleum. Dette hull skal ha til hensikt å teste bunnen av Zechstein-formasjonene som man for tiden antar befinner seg på en dybde mellom 12.000 og 15.000 fot, med mindre man under boringen støter på unormale forhold som gjør det teknisk eller økonomisk ugjennomførlig å bore til en slik dybde.»[REMOVE]Fotnote: Det kongelige departement for industri og håndverk 30.mai 1969 Utvinningstillatelse for petroleumsprodukter Nr. 033 s. 6.

Et punkt som ikke var med i lisensen 006 fra 1965 var punktet om statsdeltagelse (kapittel 6): «Rettighetshaveren skal betale et beløp på 10 % av det netto-overskudd som Rettighetshaveren oppnår ved salg av utvunnet petroleum m.v. fra denne tillatelse. Det nærmere innhold av denne deltagerrett fremgår av «Avtale» med bilag som følger som vedlegg 1 og er en del av denne Utvinningstillatelse».

Det fremgår av «Avtalen» blant annet at «ingen utbetaling skal finne sted før Rettighetshaveren har fått dekket de omkostninger og investeringer som han har hatt i forbindelse med undersøkelse etter og utvinning av petroleum på denne tillatelsen.»

Publisert 14. september 2018   •   Oppdatert 10. august 2020
© Norsk Oljemuseum
close Lukk

Tekniske tegninger og dokumentasjon for plattformene på Valhall

person Filip Fremo Minge
Her finner du utvalgte tekniske tegninger og teknisk dokumentasjon for plattformene på Valhallfeltet.
— 00-07-00-PP-012-001 Elevation south
© Norsk Oljemuseum

Boreplattformen DP

Produksjonsplattformen PCP

Boligplattformen QP

Stigerørsplattformen RP

Publisert 27. juli 2015   •   Oppdatert 23. januar 2023
© Norsk Oljemuseum
close Lukk

Personvernerklæring

person av Norsk Oljemuseum
Enkelte brukere av nettsider er opptatt av personvern og bruk av «cookies» på internett. Cookies er små filer som brukes til å lagre informasjon om hvilke sider du har besøkt. Cookies kan ikke brukes til å «stjele» informasjon om deg eller datasystemet ditt.

Norsk Oljemuseum bruker analyseverktøyet Google Analytics for å samle og vurdere informasjon om hvordan besøkende bruker nettstedet. Google Analytics bruker informasjonskapsler («cookies»).
Informasjonskapsler er små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin. Filene kan kun leses av www.ekofisk.industriminne.no og brukeren selv. Google Analytics mottar bare generell webstatistikk, som f. eks. nettlesertype, tidspunkt, språk og hvilken nettside brukeren kom fra. Du kan hindre at informasjonskapsler lagres på datamaskinen ved å endre innstillingene i nettleseren. Innstillingene finnes vanligvis under «Innstillinger», «Internet options» eller «alternativer for internett».

Du kan lese mer om cookies og hvordan du bruker dem ved å klikke på Hjelp i nettleseren din.

Publisert 9. august 2019   •   Oppdatert 14. oktober 2020
© Norsk Oljemuseum
close Lukk

Om prosjektet

person Norsk Oljemuseum
Dette nettstedet er et resultat av dokumentasjonsprosjektet "Kulturminne Valhall”. Prosjektet ble gjennomført i perioden 2013 til 2015 for å dokumentere feltene Valhall og Hod.

Arbeidet omfattet plattformene på Valhall og Hod. Rørledninger var også inkludert i prosjektet. Kulturminne Valhall belyser fysiske strukturer over vann og på havbunnen; eksteriører, interiører, maskiner og utstyr samt vesentlige modifikasjoner. Det er gjort en systematisk utvelgelse av dokumentarisk kildemateriale knyttet til Valhall i årene fra 1962 til 2012  Prosjektet omfatter dokumentasjon og skildringer av karakteristiske trekk ved utviklingen av feltet. Dette inkluderer teknologisk utvikling ,spesielle prosjekter, historiske hendelser, forhandlinger og vedtak som ligger bak utbyggingsbeslutninger og valg av utbygningsalternativ, politiske avgjørelser og debatt om utbyggingen.

Norsk Oljemuseum, Statsarkivet i Stavanger og Nasjonalbiblioteket i Rana utførte prosjektet i samarbeid med BP Norge og Hess Norge.

Oljemuseet  har ledet prosjektet, og rapportert til et prosjektråd med representanter fra BP Norge, Hess Norge, Nasjonalbiblioteket, Statsarkivet i Stavanger og Norsk Oljemuseum. Museet har tatt vare på foto, film, publikasjoner, gjenstander og har foretatt intervjuer. Oljemuseet har også skrevet artiklene til nettstedet som er inngangsporten til å kunne sette arkivmaterialet inn i en sammenheng.

Nasjonalbiblioteket  har utviklet en søkefunksjon slik at alt det digitale materialet er gjort søkbart i et felles søk på nettstedet.
Foto, film, radioklipp, bøker, scannede magasiner, gjenstander og annet interessant materiale er nå lett tilgjengelig. Nasjonalbiblioteket har dessuten sørget for bevaring av digitale radioklipp, scannede magasiner og digitalisert film.

Norsk olje- og gassarkiv ved Statsarkivet i Stavanger har hatt ansvaret for delprosjekt arkiver. Arbeidet har bestått i å kartlegge, velge ut, ordne og katalogisere de arkivene som skal være med i prosjektet.

BP Norge har som operatør, med støtte av rettighetshaveren Hess Norge, samarbeidet om gjennomføringen av kulturminneprosjektet.

Nasjonalbiblioteket og kulturminne Valhall

Nasjonalbiblioteket er en av de viktigste kildene til kunnskap om Norge, nordmenn og norske forhold. Nasjonalbiblioteket har ansvaret for å samle inn, bevare og gjøre tilgjengelig samlinger av alle medietyper. Lov om pliktavlevering sikrer at alt som blir publisert – uansett medieformat – avleveres til Nasjonalbiblioteket. Disse vitnemålene om norsk kultur og samfunnsliv blir bevart for ettertiden og utgjør en viktig kilde for -forskning og dokumentasjon.

Gjennom samarbeid med samfunnsinstitusjoner innen bibliotek, medier, utdanning, forskning, arkiv, museer og kunstområdet utvikles virksomheten, samtidig som det også utvikles nye tjenester til publikum.

Nasjonalbiblioteket er en viktig ressurs på flere områder, som infrastruktur for norsk forskning, bl.a. i rollen som forskningsbibliotek, som kulturpolitisk redskap, som ansvarlig for langtidsbevaring av kulturarv og for markering av forfatterjubileer. Nasjonalbiblioteket har også fått et utvidet språkpolitisk ansvar gjennom oppdraget om etablering, oppbygging og drift av en norsk språkbank. Nasjonalbiblioteket er også tildelt ansvaret for utviklingen av biblioteksektoren i landet.
Digitalisering, digital langtidsbevaring og utvikling av digitale bibliotektjenester er en sentral del av Nasjonalbibliotekets virksomhet. Nasjonalbiblioteket har startet på det omfattende arbeidet med å digitalisere hele samlingen. Dette arbeidet er beregnet å ta 20-30 år. Formidling av materiale skjer i tråd med åndsverkloven eller avtaler inngått med rettighetshavere.
Nasjonalbiblioteket har nærmere 450 ansatte, og ledes av nasjonalbibliotekaren. Virksomheten er delt mellom Oslo og Mo i Rana.

Nasjonalbibliotekets rolle i kulturminne Valhall

Nasjonalbiblioteket får pliktavlevert alt materiale som gjøres tilgjengelig i det offentlige rom, og er i ferd med å digitalisere hele sin samling. Dermed er Nasjonalbiblioteket rustet til å gjøre den Valhall-relaterte delen av sin samling tilgjengelig i Kulturminne Valhall.
Nasjonalbiblioteket har stått for digitalisering av bøker, tidsskrifter, radioprogrammer og mindre trykksaker som du kan finne i dette nettstedet. Nasjonalbiblioteket har også mottatt digitale filer og metadata for foto og gjenstander (fra Digitalt Museum) samt for filmer. Dette er gjort tilgjengelig på søkesiden.
I tillegg drifter Nasjonalbiblioteket hele nettløsningen til Kulturminne Valhall, og har implementert søketjenesten i nettstedet. Dette omfatter bl.a. en søketjeneste hvor du kan søke både i metadata (navn, tittel, forfatternavn, etc.,) og i selve innholdet i f. eks. en bok eller en annen trykksak, og du kan se eller lytte til det aktuelle digitale objektet.
Du vil også kunne finne annet digitalt materiale i Nasjonalbibliotekets digitale bibliotek.

Norsk olje- og gassarkiv og kulturminne Valhall

Norsk olje- og gassarkiv har nasjonalt ansvar for bevaring og tilgjengeliggjøring av arkiver fra norsk olje- og gassindustri. Dette omfatter ikke bare selve operatørselskapene, men også leverandørindustrien, fagbevegelsen, offentlige myndigheter og arkivene etter sentrale personer innenfor denne bransjen. Vår oppgave er å sikre relevante kilder og derved muliggjøre forskning, både i dag og for kommende århundrer.

Norsk olje- og gassarkiv er lokalisert hos Statsarkivet i Stavanger og er en del av Arkivverket. Alle statlige virksomheter plikter å avlevere sine arkiver til Arkivverket. Norsk olje- og gassarkiv oppbevarer rundt 4000 hyllemeter fra petroleumsrelatert virksomhet. Fra statlig sektor har vi arkiver fra blant annet Oljedirektoratet, Kontinentalsokkelkontoret og Politiet. Fra petroleumsindustrien er det bevart arkiver fra blant annet Statoil, ExxonMobil, ConocoPhillips, Norske Shell, Total Norge, Eni Norge og BP Norge. Fra leverandørindustrien er det bevart arkiver fra blant annet Moss Rosenberg Verft, Teekay, NorSeaGroup og Norwegian Contractors. Fra organisasjonsdelen av petroleumsvirksomheten er det bevart arkiver fra IndustriEnergi, SAFE og Norsk olje- og gass. I tillegg til dette er det bevart arkiver fra en stor nedstrømsbransje, andre organisasjoner som for eksempel Petroleum Wives Club og flere enkeltpersoner.

Behandling av arkivmateriale hos Norsk olje- og gassarkiv

De ulike dokumentene gjennomgår en viktig prosess før de er klare til langtidslagring i våre arkivmagasin. Vi fjerner plastlommer, permer, binders og andre ting som kan skade arkivmaterialet over tid. Gammel emballasje erstattes med ny syrefri arkivemballasje for optimal oppbevaring over lang tid. Gjennom rensking og omemballering reduseres volumet på arkivet gjennomsnittlig med 40 %, dette uten at det foretas kassasjon i arkivmaterialet. Det ferdig behandlede arkivet plasseres i våre arkivmagasin, som holder et stabilt klima. På denne måten har arkivet de best mulige forutsetningene for å bestå i uoverskuelig fremtid. Helt til slutt registrerer vi materialet i Arkivverkets database ASTA og publiserer arkivkatalogene på www.arkivportalen.no. Registreringen gjør arkivmaterialet søkbart og letter tilgangen på informasjon for publikum. I første omgang er ikke arkivene offentlig tilgjengelige. Innsyn i dem avgjøres av arkiveier, etter skriftlig begrunnet søknad. I et hundreårsperspektiv vil materialet til slutt bli allment tilgjengelig.

Arkiver der du kan finne informasjon om Valhall

Det er mulig å finne arkivmateriale om og fra Valhallfeltet hos flere forskjellige arkivskapere. Informasjon fra både offentlige og private arkivskapere gir et utfyllende bilde av Valhalls utvikling og rolle i samfunnet.

Blant de offentlige arkivskaperne inneholder arkivet fra Industridepartementets Oljekontor, Oljedirektoratet, Petroleumstilsynet og politiet materiale om Valhall. Disse offentlige arkivene inneholder informasjon om de forskjellige organenes fagfelt. Oljedirektoratet, med Oljekontoret som forgjenger, er fagdirektorat og forvaltningsorgan overfor petroleumsvirksomheten. Petroleumstilsynet ble opprettet i 2004 og har ennå ikke avlevert arkiver til Arkivverket. Stavanger Politikammer har ansvaret for etterforskning av ulykker på norsk kontinentalsokkel.

Blant private arkivskapere er det BP Norge, som operatør for feltet, som har deponert mest arkivmateriale. Norsk olje- og gassarkiv har i alt tatt imot 145 hyllemeter arkivmateriale fra Bp Norge. Etter ordning og registrering teller dette nå rett i underkant av 100 hyllemeter i våre magasiner. Dette er det gamle Amoco Norway Oil Company sitt arkiv, og har blitt til privatarkiv nummer 1740 hos Statsarkivet i Stavanger. Innholdet dekker en periode på over 30 år, fra 1965 til og med 1999. Materialet dokumenterer Amoco Norge sin virksomhet i Norge og på norsk sokkel. Det dokumenterer forholdet til myndighetene, til lisenspartnere, til samfunnet og til de ansatte. Materialet har en stor spennvidde, og dokumenterer alt fra store teknologiske bragder, til mindre suksesser, som for eksempel et vellykket julebord. De viktige beslutningene i Amoco Norge opp gjennom årene kan man ofte finne igjen i det rike utvalget av møtereferat fra de forskjellige fora. Operating Committee, Management Committee, Exploration Committee, Valhall Unit Committee, Bid Committee, Partners Meetings etc. Dette gir et godt innblikk i historien til Amoco Norge, hvordan beslutninger ble drøftet, overveid, begrunnet og satt ut i live. Arkivet dokumenterer hele Amoco Norge sin virksomhet, men hovedvekten av materialet omhandler, naturlig nok, Valhall- og Hod feltene. Hod- delen av arkivet inneholder blant annet: Hod development and planning reports, Hod administration, Hod engineering, Hod fabrication, Hod transportation/installation og Hod Saddle Project. Valhall- delen av arkivet utgjør over 1/3 av hele arkivet. Det består av blant annet: Development and planning, committees, meetings and minutes, economics, safety, living quarters, drilling platform, production compression platform, riser platform and equipment, engineering, daily activity reports, production operations, Valhall wellhead platform, Valhall project field development, Valhall oil and gas pipeline og incoming/outgoing correspondence. Språket i arkivet veksler mellom norsk og engelsk. De fleste rapporter, korrespondanse og møtereferat er på engelsk, og arkivnøkkelen har engelske betegnelser. Arkivet følger i stor grad Amoco Norge sin arkivnøkkel til enhver tid. Arkivet har derfor en enkel inngang, noe som letter gjenfinning og søk. Det er likevel en god del rapporter o.l som ikke følger arkivnøkkel. Disse er derimot søkbare på stikkord, titler og årstall.

Hess Norge, som lisenspartner til BP Norge, har foreløpig deponert en mindre mengde arkiv til Norsk olje- og gassarkiv. Det er foretatt en kartlegging av arkivet, både det papirbaserte og det elektroniske. Her finnes det interessant materiale relatert til Valhall, men også til Hess generelt, så det utelukkes ikke fremtidige deponeringer.

I tillegg til arkivene fra BP og Hess har ABC- klubben i BP avlevert store deler av sitt arkiv. ABC, eller Amoco Bedrifts Club, ble opprettet i 1982 og var en husforening for de ansatte i Amoco Norway Oil Company. Etter fusjonen mellom Amoco og BP skiftet foreningen navn til Ansattes Bedrifts Club. I dag er ABC- klubben Industri Energi sin avdeling i BP. Arkivet som står hos Statsarkivet i Stavanger teller rundt 6-7 hyllemeter og består i hovedsak av korrespondanse, diverse møtereferat og trykksaker.

Publisert 9. august 2019   •   Oppdatert 14. oktober 2020
© Norsk Oljemuseum
close Lukk