Valhall

person Finn Harald Sandberg, Norsk Oljemuseum
Valhall er et stort oljefelt i den sørlige delen av den norske delen av Nordsjøen nær grensen til Danmark. Havdypet der feltet ligger er omtrent 70 meter.
— Utsikt over plattformene på Valhallfeltet. Boligplattformen QP ligger ytterst, deretter kommer boreplattformen DP, prosess- og kompresjonsplattformen PCP, brønnhodeplattformen WP og injeksjonsplattformen IP. Foto: BP Norge AS/Norsk Oljemuseum
© Norsk Oljemuseum

Installasjonene på feltet har også produsert oljen fra det mindre feltet Hod i som ligger 13 km lenger sør. Hod ble permanent stengt ned i 2013. Amoco Norway Oil Company var operatør og ansvarlig for boringen. Valhall-feltet ble funnet i 1975 og godkjent for utbygging i 1977. Dette var det fjerde drivverdige funnet på norsk sokkel. Produksjonen av olje startet opp i oktober 1982. Hod-feltet ble funnet i 1974 men var så lite at det ikke ble erklært drivverdig før mange år senere. Utbyggingsplanene for Hod ble godkjent i 1988 og produksjonen tok til i 1990.

Valhall-feltet produserer fra krittbergarter fra sen kritt-alder og formasjonene har fått betegnelsene Tor og Hod. Reservoaret befinner seg på 2400 til 2700 meters dyp. Krittet i Tor-formasjonen er finkornet og mykt med forholdsvis store sprekker som gjør at olje og vann strømmer lettere enn gjennom Hod-formasjonen.

Valhall blir av de som kjenner det godt, omtalt som et veldig spesielt felt. Jo mer som blir produsert, jo mer reserver synes det å være igjen. Da Plan for utvikling og drift (PUD) ble sendt til myndighetene i 1977 ble det antatt å være 247 millioner utvinnbare fat olje i reservoaret. Fram til 2014 er det blitt produsert nesten en milliard fat oljeekvivalenter og man har en visjon om å kunne få ut ytterligere 500 000 fat! Det vil kreve både teknologiske nyvinninger og forbedret effektivitet for å utløse hele potensialet.

Utbygging i mange faser

Feltet ble opprinnelig (1982) bygd ut med boligplattform (Valhall QP), boreplattform (Valhall DP) og produksjonsplattform (Valhall PCP).

Hod, det lille oljefeltet 13 km sør for hovedfeltet – som ble funnet i 1974 og satt i produksjon 30. september 1990 – har vært fjernstyrt fra Valhall. I 1996 ble det installert en brønnhodeplattform (Valhall WP) med plass til 19 ekstra brønner. I 2000 fikk man godkjent en ny PUD og sommeren 2003 kom injeksjonsplattformen (Valhall IP) som inneholder vanninjeksjonsutstyr, på plass. I forbindelse med denne godkjenningen ble lisensperioden forlenget fra 2011 til 2028.

I 2006 ble det sendt enda en søknad til myndighetene om en utvidelse av lisensperioden. Operatøren (nå BP) så for seg produksjon på feltet i mange år til. En ny PUD med tittel “Forlenget levetid for Vallhall” ble også oversendt i forbindelse søknad om utvidelse av lisensperioden, denne gangen til 2049.Året etter ble enda en PUD godkjent. En flankeutbygging som omfatter to brønnhodeplattformer (Flanke Sør og Nord) ble startet opp 2003 fra den sørlige plattformen og produksjonen ble ytterligere utvidet året etter fra plattformen i nord.

Valhallfeltet hadde sunket så mye at hotellplattformen ikke lenger oppfylte sikkerhetskravene. En ny prosess- og hotellplattform (PH) ble planlagt for å erstatte hotellplattformen (QP) og den gamle prosessplattformen (PCP). BP hadde også utviklet planer for å dekke feltets energibehov med elektrisk kraft fra land. Den nye plattformen skulle være mottaksstasjon for kraft fra land. I 2012, ble PH-plattformen installert og Valhall er dermed det første feltet på norsk sokkel som har «konvertert» fra strøm generert av dieselfyrte kraftverk på plattform til kraft fra land.

Publisert 14. september 2018   •   Oppdatert 10. august 2020
© Norsk Oljemuseum
close Lukk