Amoco kommer til Norge

I mai 1965 ble Amoco Norway Oil Company opprettet som datterselskap av Standard Oil Company, Indiana. I juni fikk selskapet sitt første norske kontor på Fridtjof Nansens Plass 6 like i nærheten av Oslo rådhus. Øverste leder var F.W. Popp jr. som hadde jobbet i selskapet siden 1949, og hadde internasjonal erfaring fra Indonesia, Spania og Venezuela.[REMOVE]Fotnote: Øyvind Kvaal i en samling artikler fra AMOCO Viking.

Hovedkontoret ble satt opp tidlig på høsten 1965 på Fridtjof Nansens Plass 6 i Oslo. Foruten Popp ble Astri Grieg ansatt som sekretær. Hun ble erstattet av Berit Esle Elle allerede i 1966 og senere samme år overtok Anne Marie Roberg stillingen.

14. juni 1965 ble søknaden sendt – men da ikke bare fra Amoco og Noco – i tillegg var to amerikanske oljeselskaper kommet med; Texas Eastern Transmission Co., Houston, og Amerada Petroleum Co., Tulsa i Oklahoma. Amoco ønsket å dele den økonomiske risikoen med flere selskaper, og samarbeidsavtalen som ble inngått med Noco ga muligheter for det så fremt selskapene det gjaldt hadde den nødvendige kompetansen.

Amoco-Noco-gruppen søkte på 40 av de 278 blokkene som ble utlyst i første konsesjonsrunde og fikk tildelt ti blokker fordelt på tre lisenser. I desember 1965 fikk gruppen tildelt enda to blokker. To av blokkene Amoco-Noco fikk, var noen av dem det var størst interesse for i første konsesjonsrunde, blokkene 2/5 og 2/8. Der ble blant annet feltene Tor, Sør-Øst Tor og Valhall funnet senere.

En ung geolog i Amoco som het H. W. Dalton skrev 22. juli 1965: «Av de 12 blokkene som vi sannsynligvis blir tildelt av de norske styresmakter, er det bare tre som er av interesse for øyeblikket. Den mest attraktive er blokk 2/8, hvor en stor antiklinal strukturer godt definert på tre ulike seismiske kart.” Dette ble skrevet før noen hadde satt boret i Nordsjøen, og en visste om det ville finnes olje og gass. Med tanke på funnene som ble gjort, må dette sies å være fremsynt!

På slutten av 1966 besto hovedkontoret av tre expats, altså utlendinger som bodde og arbeidet midlertidig i Norge – Popp som resident manager, D.A. Lonergan som seniorøkonom, H.S. McColl var sjefsgeofysiker. De tre nordmennene var Anne Marie Roberg og Kari Aarheim som begge var sekretærer og Torbjørn Ellefsen som var ansatt som tegner.

amoco kommer til norge,

Før første boring kom i gang i 1967, hadde staben økt fra seks til elleve og i tillegg var det etablert et kontor i Tananger utenfor Stavanger med fire ansatte, samt to boreformenn på lån fra Pan American Petroleum. Borebasen i Tananger ble satt opp for å støtte opp under boringen av det første hullet med «Drillship» i november 1967 – (brønn 2/8-1). Boreriggen ble operert av Drill Sea Associates.

Drillship var et tidligere hvalfangerfartøy som ble bygget om til boreskip.

Aktivitet var stor i Amoco Norge i perioden 1967 til 1968 og kontoret i Oslo var lite. Da boringen startet ble R.R. Turner hentet inn som Operation Superintendent i Oslo. I Tananger ble L.R. Birbeck Bore supervisor, men J.R. Bullen og E.H. Watson formenn – alle amerikanere. Kontorleder supervisor var Bob Snyder, mens E. Jacobsen var kontorleder og A. Sandeid stenograf. I 1968 kom E.C. Sigurdson inn som stabsingeniør og D.H. Flickinger som stabs reservoar ingeniør. Irene Dehs var stenograf og sekretær.

I 1969 var det bare Snyder og Dehs igjen på kontoret. Boringen hadde stoppet opp og aktiviteten var liten. Alle tok del i hele operasjonen.

På slutten av 1969 forlot Popp Norge og E.K. Wearing overtok som resident manager – kjent som en av verdens fremste paleontologer. Men heller ikke lenge, og medio 1971 ble han erstattet av Ross W. Craig, som igjen ble erstattet av Kenneth D. Soule. Han satt fram til 1976 da han ble president i Amoco Irland.

På den korte tiden Craig satt som direktør i 1971 fikk ha flyttet hovedkontoret i Oslo fra Fridtjof Nansens Plass til «Gunnerius-bygningen» i Storgata. Der ble det i tre år. I 1974 ble hovedkontoret flyttet fra Oslo til Tananger – i en ny bygning nær inngangen til Norsea basen. Amoco ønsket å ha kontoret nærmere hvor hovedaktivitetene foregikk, og siden Amoco hadde sin borebase i nærheten av Stavanger var det naturlig å flytte også hovedkontoret dit. Et kontor i Oslo ble opprettholdt for å ivareta kommunikasjonen med myndighetene og Soule hadde sitt kontor der i nesten syv måneder etterflyttingen.

Amoco etablerer seg i Stavanger, forsidebilde, økonomi, amoco kommer til norge,

I 1974 flyttet Amoco Norway Oil Co., i likhet med flere andre oljeselskaper, fra Oslo til Stavangerområdet. Bakgrunnen var i første rekke å ha bedre kontakt med Oljedirektoratet (OD) og Statoil og andre oljeselskaper som Amoco delte lisenser med. Kontorer ble leid på Aker Norsco-basen i Tananger.

I 1974 kom også sjefsøkonom Sigmund Rosnes til Stavanger. Han var blitt ansatt i selskapet samme år og var den eneste nordmann som fulgte Amoco til Tananger – ingen andre var interessert i å flytte. Rune Skeie og Asbjørn Tansø begynte i 1974 i Amoco som første norske ingeniører.

Da Hod og Valhall ble påvist i 1974/75 var det klart at selskapet ville få store utbyggingsoppgaver på den sørlige delen av norsk sokkel. Som operatør ville selskapet ekspandere, og for å få plass til flere ansatte trengtes større lokaler. Staben på 66 ansatte i 1978 var planlagt utvidet til nærmere 150 mennesker. Men i stedet for å leie i et påtenkt nybygg på Aker Norsco ønsket Amoco å leie 3500 m² i Dreyer AS sitt bygg i Bergelandsgata 25 i Stavanger.[REMOVE]Fotnote: Kommunaldept. Arkiv 700.35 Etableringssaker. Rogaland. RSL/EJ 1.11.1978 A.N.Ref. nr. 84/1978-79.

Mens Soule fortsatt var direktørfant selskapet Valhall-feltet. Den dagen feltet ble funnet var hele økonomiavdelingen på besøk på Zapata Explorer. Avdelingen var på besøk og ble sittende værfast og ventet på at stormen skulle legge seg. Men økonomene var ikke erfarne nok til å forstå viktigheten av det som skjedde og feiringen uteble.

Selskapet var fortsatt lite, kommunikasjonen enkel og organisasjonen enkel og lite formalisert.

Supervisoren Mr. Krebill startet en tradisjon med julebord på Atlantic Hall, en tradisjon som fortsatte selv om selskapet vokste. De første årene var de 40 mann og hadde god plass, men etterhvert ble det dårlig med rom, uten at det var noe hinder. Arrangementet var fra dag en stilfullt med mørk dress eller smoking.

På midten av 70-tallet var gjennomsnittsalderen på de ansatte var rundt 27 år – en ung stab. Veldig få forlot selskapet. De eneste som gikk var sekretærer som enten giftet seg eller fikk barn. Amoco har alltid hatt en høy prosentandel nordmenn ansatt som ble gitt oppgaver og ansvar – mer enn andre selskap.

Amoco beholdt kontoret i Oslo i et år etter de hadde flyttet til Tananger. I Haakon VII’s gate 2. Soule sluttet i Amoco Norge i 1976 og ble erstattet av Robert M. Ridley. Han ble i Norge i over fem år.

Da det var besluttet å bygge ut Valhall-feltet ble «Valhall Engineering Joint Venture» dannet i 1977. For å forsterke kontakten til myndighetene ble Oslokontoret gjenopprettet.  Dette kontoret som skulle være ansvarlig også for konstruksjon fikk adresse Tjuvholmen i Oslo. Kontoret ble lagt ned straks konstruksjonen av Valhall var ferdig i 1982. Om lag 400 ingeniører og andre deler av staben hadde sitt arbeid der disse fem årene.

arbeidsliv, Amoco kommer til Norge

Valhall-utbyggingen krevde også større stab i Stavanger for å drive feltet offshore og til å administrere operasjonene fra land. Tananger-kontoret ble for lite for den stadig voksende staben og 15. november 1979 flyttet Amoco Norway inn i «Dreyer-bygget» i Stavanger. Selskapet beholdt og utvidet og moderniserte basefasilitetene i Tananger.

Amoco inngikk en 15 års leieavtale i Dreyerbygget i Bergelandsgata og flyttet inn der i 1981. Der holdt selskapet til frem til 1995 da det flyttet inn i et nybygg i Verven 4.

amoco kommer til norge,

Bergelandsgata var fra før kjent for sine bedehus – omtrent 20 i tallet. Amoco holdt til ved siden av huset der skiltet «Jesus – Verdens lys» lyste seg inn i kvelden over Breiavatnet, med front mot Atlantic. En gjest av selskapet som bodde på Atlantic spurte da han ble hentet hva skiltet betydde? «Jesus – verdens lys» ble det svart på engelsk. Amerikaneren tenkte seg om. Så sa han: «Amoco bør søke om å få et skilt der det står: And Amoco provides the fuel…» (Og Amoco sørger for drivstoffet).[REMOVE]Fotnote: Stavanger Aftenblad, 11.04.1981, «Mange etableringer i Stavanger-området». Fylkesutvalget ga samtykke til etablering av en oljebase på Torvastad i Karmøy kommune for entreprenørselskapet Mc Dermotts leie av tidligere Storesund Salteri og Kraftforfabrikk i forbindelse med selskapets oppdrag på Valhall. McDermott leide 3800 kvadratmeter utvendig lagerlokale.

Fra 1980 til 1982 og i 1985 hadde Amoco også kontor i Florø for baseaktiviteter i forbindelse med boring på blokk 34/2.

I 1982 ble Ridley flyttet til Nederland og inn kom B.R. Schlup.

LO gratulerer Amoco

16. november 1979 skrev Willy Olsen i Arbeiderbladet at ti av de tolv største kontraktene på Valhall-feltet tilfalt norske selskap. LO hadde sent et brev til Amoco Norway hvor de uttrykket sin tilfredshet med selskapets ønske om å støtte norsk industri. Amoco hadde også tidligere vist vilje og interesse for store kontrakter til industrien i tett konkurranse med utenlandske selskaper. Mulige framtidige blokker både nord og sør for 62 breddegrad har nok vært med i vurderingen.