Forsøk på samarbeid og arbeidstakermotstandFagforening og fusjonen

Amocobygget og selskapets visjon

person Kristin Øye Gjerde, Norsk Oljemuseum
Ved overgangen til 1990-årene arbeidet Amoco Norge hardt for å få en positiv giv inn i selskapet. Etter den tunge perioden med problembrønnene på Valhall i startfasen, oljepriskrakket i 1986 og en sterk turnover i selskapet, begynte pilene å peke oppover igjen.
— Amoco sitt nye kontorbygg på Bekhuskaien i Stavanger. Foto: Norsk Fly & Flyfoto/Norsk Oljemuseum
© Norsk Oljemuseum

Selskapets nye administrerende direktør fra 1987, kanadieren Robert Erickson, brakte med seg nye ideer om ledelse som skulle motivere de ansatte til å gjøre sitt beste. Et av prosjektene han satte i gang høsten 1991 var planlegging av et nytt kontorbygg med rundt 300 kontorer som skulle romme hele landorganisasjonen. Kontorene i Bergelandsgaten var allerede for små, og Amoco leide i tillegg kontorer i Arkaden. Det var ikke optimalt for en organisasjon som hadde planer om å vokse.

arbeidsliv, Amocobygget og selskapets visjon,
Amocos kontorbygg ved Bekhuskaien i Stavanger sentrum. Eget kaianlegg og utsikt mot sjøen. Foto: BP/Norsk Oljemuseum

To tomter ble vurdert: i Løkkeveien og Bekhuskaien på Verven. Det endte med at den åtte mål store tomten på Verven ble valgt. Interessentene bak prosjektet K/S Bryggen var Aker A/S, Chr. Bjelland & Co. A/S, Lærdal Eiendom A/S og Åke Larssons Construction A/S. Fra før sto noen av de gamle lagerhallene til Bjelland Hermetikk på området. Beliggenheten like i strandkanten ga luft og lys. Leiekontrakt mellom Amoco og K/S Bryggen ble inngått i desember 1992 og skulle tre i kraft 1. januar 1995 når bygget sto ferdig.[REMOVE]Fotnote: Leiekontrakt mellom K/S Bryggen og Amoco Norway Oil Company, datert 18.12.1992.

Amocobygget og selskapets visjon, arbeidsliv,

Erickson hadde tro på at det ville virke utviklende for Amocos organisasjon å holde til i et moderne og fremtidsrettet bygg med et varmt inntrykk. Det skulle passe til måten selskapet var organisert på. Resepsjonen skulle være åpen, og direktøren skulle sitte i midten og være tilgjengelig – ikke bortgjemt på et kontor i toppetasjen med den beste utsikten. Med fleksible og åpne løsninger skulle bygget være tilpasset flerfaglig teamarbeid – som var den måten å tenke på i 1990-årene. Denne visjonen ble møtt med entusiasme både i landorganisasjonen og offshore, og da den ble fremført for toppledelsen i USA, ble den svært godt mottatt.[REMOVE]Fotnote: Rasen, B., & BP Norge. (2007). LF6A : Valhall 25 år- og det er bare begynnelsen. Stavanger: Wigestrand.: 229. (Les mer om kulturendring i Amoco Norway fra 1987-1994.) Erickson hadde med seg en amerikansk arkitekt som bisto i planleggingen. Amoco hadde egne standarder for kontorbygg som gjaldt over hele verden, slik at det ikke skulle være dårligere forhold noe sted enn det som var vanlig i USA.[REMOVE]Fotnote: Asbjørn Tansø til KØG, 04.06.2014.

Amocobygget og selskapets visjon, arbeidsliv,
Markering med nedlegging av grunnstein. Amocos kontorbygg ved Bekhuskaien på Verven i Stavanger. f.v. Finn Kristensen (tidl. oljeminister), Tore Nortun, Ellen Solheim, Robert D. Ericson, Christian Bjelland.

Da byggearbeidene begynte, oppsto det problemer da det viste seg at grunnen inneholdt giftige og kreftfremkallende stoffer. Innerst i Banevika ved Bekhuskaien var det gjennom tidene fylt opp med avfall fra privathusholdninger og industrivirksomhet. Kloakkutløp, tjæring av båter, impregnering av tau og hermetikkindustrien var skyld i fortidens miljøsynder. Byggingen på tomten gikk likevel som planlagt etter at Statens Forurensingstilsyn og fylkesmannens miljøvernavdeling slo fast at dersom stoffene fikk ligge urørt i bakken, ville de ikke gjøre skade.[REMOVE]Fotnote: Stavanger Aftenblad, 21.09.1993, «Gift hemmer ny virksomhet». Noe masse måtte likevel fjernes i forbindelse med pælingen av bygget. Det ble samlet i containere og behandlet som spesialavfall. Ellers ble sjøbunnen forseglet med fiberduk, deretter et halv meter tykt sandlag og på toppen et dekklag med tre til fire meter fyllmasse.[REMOVE]Fotnote: Stavanger Aftenblad, 20.09.1993, «Giftig fyllmasse funnet på tomt til Amoco-bygg».

Etter hvert som bygget nærmet seg ferdig, oppsto nye problemer. I Stavanger Aftenblad i august 1994 sto et oppslag under overskriften «Amocobygget en katastrofe». Naboene klaget over at bygget stengte utsikten mot sjøen. Kritikken ble målbåret av Thomas Middelthon (Bylisten), medlem av kommunalstyret for byutvikling med støtte av blant annet sjefsarkitekt Turid Haaland i Stavanger kommune.

Dette reagerte Næringsforeningen i Stavanger sterkt på. Nybygget var satt opp etter gjeldende reguleringsplan for området. Tegninger og modell av bygget hadde vært gjennom alle beslutningsledd i kommunen.[REMOVE]Fotnote: Reguleringsplanen for området ble vedtatt i bystyremøte, 14.09.1992. Næringsforeningen mente at folkevalgte og ansatte i kommunen her viste seg illojale mot de demokratiske prosessene som hadde foregått. Det var positivt at Amoco med sin etablering på Verven sikret nærmere et halvt tusen arbeidsplasser i Stavanger. Amoco ble dermed den største arbeidsgiveren i sentrum. Det ville sikre liv og trivsel i sentrum også på dagtid – og det satte Næringsforeningen pris på.[REMOVE]Fotnote: Stavanger Aftenblad, 13.08.1994, «Kritikken mot Amoco».

Amocobygget og selskapets visjon, arbeidsliv,

I desember 1994 sto Amocobygget ferdig. De ansatte kunne flytte inn i et nytt flott bygg i Verven 4 med eget bryggeanlegg og utsikt over sjøen. Kantinen var formet som et skipsskrog som et markant bygningselement som hevet bygget langt ut over det jevne. Tregulvene minnet om skipsdekk, og glassvegger inntil møterommene ga et åpent og velkomment inntrykk. Initiativtakeren Bob Erickson fikk likevel ikke oppleve å flytte inn i bygget som han hadde engasjert seg sånn i. I august 1994 forlot han Norge for å bli toppsjef i Canadian Marine drilling, et datterselskap av Amoco Canada.

Amoco fikk ikke noe langt liv i nybygget. Da selskapet fusjonerte med BP i 1998, flyttet de som ble med videre i det fusjonerte selskapet til BP sitt bygg på Forus – en kraftig overgang for de som var blitt godt vant på Verven. Amoco hadde da kjøpt bygget i våren 1997 og videresolgt det til Norske Liv AS 1. juni 1997, for deretter selv å leie det.[REMOVE]Fotnote: Avtale mellom KS Bryggen og Amoco Norway Oil Company, 26.06.1996. Med Anders Mørland i sjefsstolen, hadde bygget nå fått direktørkontor på toppen og i spissen av den skipsformede delen av bygget, godt skjermet fra de andre kontorene og med utsikt over havnen.

Den videre historien for bygget var at Meglerselskapet Sundal & Collier kjøpte det for 220 millioner kroner i 1999 for å drive med utleie av næringslokaler.[REMOVE]Fotnote: Dagens Næringsliv, 30.03.1999, «Tar sikte på å bli en gigant». Acta Holding, som var eid med nær 30 prosent av gründerne Alfred Ydstebø og Fred Ingebrigtsen, la det ut som et eiendomssyndikat. Bygget var da blant de første i Norge som ble syndikert, det vil si tilrettelagt som et investeringsobjekt med en lang rekke innskytere. Oppå kjøpesummen la Acta et påslag på 10 prosent, blant annet for å dekke juridiske utgifter. Dette ble mye kritisert. Innskyterne tjente likevel gode penger, viste det seg, da bygget ble videresolgt i 2006. Et innskudd på 1 million kroner i 1999 hadde da vokst til 2,1 millioner kroner, som tilsvarte en årlig gjennomsnittsavkastning på 14,5 prosent – godt over de fem prosentene Acta i utgangspunktet hadde regnet med.[REMOVE]Fotnote: Stavanger Aftenblad, 18.02.2006, «Amoco-bygget solgt».

Forsøk på samarbeid og arbeidstakermotstandFagforening og fusjonen
Publisert 15. juli 2019   •   Oppdatert 27. oktober 2020
© Norsk Oljemuseum
close Lukk

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *