LisensfordelingVerdiskaping 1982–2012

Brann på PCP – en konsekvens av gamle installasjoner?

person Trude Meland, Norsk Oljemuseum
I 2011 begynte det å brenne på Valhall prosess- og kompresjonsplattformen. Etter en og en halv time var brannen slukket og heldigvis kom ingen personer til skade. PCP plattformen var gammel og skulle etter planen vært tatt ut av drift allerede i 2007, men ble drevet på dispensasjon fra Petroleumstilsynet (Ptil).
— Manuell utløser for brannalarm og nødavstegning på PCP (prosess & kompresjonsplattform). Foto: Shadé Barka Martins/Norsk Oljemuseum
© Norsk Oljemuseum

I Ptils granskningsrapport etter brannen ble BP kraftig kritisert for mangelfullt vedlikehold.[REMOVE]Fotnote: Ptil; Granskningsrapport: Brann på Valhall PCP den 13.7.2011 . Ptil 4. januar 2012. Også fagforeningene var kritiske til standarden på Valhall-plattformen, men de var også skeptiske til Ptil som stadig ga nye dispensasjoner for drift av installasjonene til tross for funn av flere avvik under tilsyn.[REMOVE]Fotnote: I 2010 skrev Dagbladet en artikkel med tittelen «-Dette er Nordsjøens versting», hvor Valhall ble sammenlignet med en skrothaug og at«feltet er helt gjennomrustet». Problemet var slik det framkom i avisen at vedlikeholdet var minimalt. I 2006 gikk klubbleder i SAFE i BP, Magne Birkedal ut og sa at de ansatte var livredde for å sove på boligplattformen. Dette på grunn av at plattformen hadde sunket nærmere seks meter og at om vinteren slo bølgene oppover installasjonen.

Konsesjonsperioden utvides

Den opprinnelige planen for utbygging og drift for Valhall-feltet ble godkjent av Stortinget i 1977. Planen dekket de opprinnelige tre plattformene boligplattformen (QP)boreplattformen (DP) og prosess- og kompresjonsplattformen (PCP)– alle installert på feltet i 1981.

Den opprinnelige konsesjonsperioden fastsatt i utvinningstillatelsen for Valhall — feltet utløp i 2011 — 30 år etter at tillatelsen var gitt. I 2000 søkte BP om lisensforlengelse for Valhall. Dette hadde sammenheng med både en positiv utvikling av produksjonen og at samme år falt produksjonsavgiften bort, og la grunnlag for videreutvikling av feltet. Olje- og energidepartementet besluttet å forlenge konsesjonstiden til og med 2028.[REMOVE]Fotnote: Olje- og energidepartementet, Pressemelding 14. april 2000.

Les mer om produksjonsavgiften i «Avgifter til besvær» .

I tillegg til lisensperioden hadde designet av plattformene begrenset levetid – beskrevet i forbindelse med Plan for utbygging og drift (PUD). I henhold til PUD for Valhall utløp levetiden for Valhall-plattformene i 2007.

På grunnlag av den positive utviklingen av produksjonen og en stadig oppjustering av ressursgrunnlaget for Valhall startet BP i 1999 et vanninjeksjonsprogram for å se på framtidige utviklingsmuligheter for feltet. I 1982 var de utvinnbare ressursene i det kompliserte kalkreservoaret på Valhall-feltet kalkulert til 247 millioner fat, men med ny teknologi og andre forbedringer var reservene i 2001 oppjustert til over en milliard fat. For BP og lisenshaverne var det penger å tjene på økt utvinning fra reservoaret. Men også for staten var det lønnsomt. I tillegg til fortsatte skatteinntekter kunne en videre utbygging medføre betydelige oppdrag for norsk leverandørindustri. Ønsket var at utbygging av vanninjeksjon bare ville være første steg i en videreutvikling av Valhall, og som ville medføre ytterligere investeringer på feltet.[REMOVE]Fotnote: St. prp. Nr.76 (2006-2007) Utbygging og drift av Valhall videreutvikling.

Innsynking på Valhall

Innsynkning – utfordring og konsekvenser, forsidebilde, drift, Brann på PCP – en konsekvens av gamle installasjoner?
Fra helikopterdekket på Valhall PH er det god utsikt ned mot QP (gamle boligplattformen)og DP (gamle boreplattformen). Her ses også tydelig den store høydeforskjellen mellom den gamle og den nye boligplattformen. Helikopterdekket til QP rekker akkurat opp til kjellerdekket på PH. Foto: Shadé Barka Martins/Norsk Oljemuseum

Allerede i 1984, etter bare to års produksjon, ble det klart at Valhall-feltet sank. Dette var forårsaket av at den porøse kalken i reservoaret ble presset sammen når trykket falt som følge av produksjon. I 2006 hadde havbunnen sunket med 5,7 meter og innretningene oppfylte ikke lengre sikkerhetskravene i forhold til bølgehøyde.[REMOVE]Fotnote: St. prp. Nr.76 (2006-2007) Utbygging og drift av Valhall videreutvikling.

I desember dette året søkte operatøren BP Petroleumstilsynet om dispensasjon fra sikkerhetskravene. Dispensasjon ble gitt for drift av boligplattformen QP fram til 30. september 2010 og av prosessplattformen PCP fram til 31. desember 2010, under forutsetning at plattformene skulle evakueres ved varsel om ekstrem værsituasjon. Boreplattformen DP fikk dispensasjon fram til 31. desember 2015. Valhall-feltet ble dermed drevet på dispensasjon fra sikkerhetskravene fra Petroleumstilsynet.[REMOVE]Fotnote: Ptil, 24.desember 2007, Samtykke til bruk av Valhall utover opprinnelig levetid.

Det var på dette tidspunktet bestemt at Valhall-feltet skulle oppgraderes, både på grunn av innsynkingen og fordi plattformens levetid var i ferd med å renne ut. BP hadde gjort en vurdering av ulike alternativer for å sikre videre drift, og rettighetshaverne besluttet å gå videre med en plan som innebar bygging av en ny plattform som skulle erstatte både den gamle boligplattformen og prosess- og kompresjonsplattformen. Den gamle boreplattformen skulle holdes i drift inntilproduksjonen derfra ikke lenger var forsvarlig av sikkerhetsmessige årsaker og/eller ikke lengre var økonomisk lønnsom. Departementet mottok Plan for utbygging og drift (PUD) av Valhall videreutvikling 22. mars 2007 og Stortinget vedtok planen som fikk navnet Valhall Re-Development prosjektet (VRD).[REMOVE]Fotnote: St. prp. Nr.76 (2006-2007) Utbygging og drift av Valhall videreutvikling.

Lengre liv avler nye utfordringer

I og med at den nye plattformen etter planen ikke skulle komme i produksjon før mot slutten av 2010, trengtes en levetidsforlengelse av de eksisterende plattformene, altså en ny dispensasjon – denne gangen fra innretningenes levetid definert i den opprinnelige PUDen fra 1977.

arbeidsliv, Brann på PCP – en konsekvens av gamle installasjoner?
Rusten har tydelig satt sine spor på utstyr som er satt ut av drift på PCP (process and compressor platform) på Valhallfeltet. Foto: Jan A Tjemsland/Norsk Oljemuseum

Før Ptil ga dispensasjoner for bruk av innretningene, førte de ekstra tilsyn med teknisk og operasjonell integritet på Valhall. Det ble også gjennomført grundige barrierekartlegginger både i 2004 og i 2005. I 2007 ble det ført tilsyn med et utvalg elementer relatert til teknisk og operasjonell integritet og i 2008 ble det ført tilsyn med vedlikeholdsstyringen. Det ble påpekt både avvik og flere mangler ved alle tilsynene, både for dokumentering og klassifisering av systemer og utstyr, men også manglende vedlikeholdsprogram for sikkerhetskritisk og produksjonskritisk utstyr, og valg og prioritering av vedlikehold og evaluering av vedlikeholdseffektiviteten.[REMOVE]Fotnote: Ptil, Tilsyn med teknisk og operasjonell integritet på Valhall , 22.desember 2007 og Ptil, Tilsyn med vedlikeholdsstyring på Valhall , 22. juli 2008. I 2007 fant BP selv 171 avvik på boligplattformen og prosessplattformen, 34 av disse var fortsatt uløste da det igjen ble søkt om ny utsettelse for nedstenging.[REMOVE]Fotnote: Teknisk Ukeblad, 15. juli 2011, Valhall-kompressor skulle vært byttet ut i 2007. På tross av dette ga Ptil likevel dispensasjoner.

Problemet med gamle og utdaterte plattformer gjaldt ikke bare Valhall – i 2010 hadde rundt halvparten av alle innretningene på norsk sokkel nådd den levetiden de var designet for. Ifølge Ptil utgjorde korrosjon og svekkelse av konstruksjoner en sikkerhetsrisiko, og til gamle plattformer fulgte også ofte arbeidsrelaterte utfordringer som støy, vibrasjoner og dårlig ergonomi. Sannsynligheten for feil på komponenter og systemer økte også med alderen. I 2006 satte Ptil aldring og levetidsforlengelse som en hovedprioritering. I 2002 hadde det blitt innført krav om samtykke fra myndighetene for å bruke en innretning ut over levetiden. Aldrende innretninger skulle ha samme sikkerhetsnivå som nye og det var operatørene som var ansvarlig for å analysere og vurdere helse, miljø og sikkerhet for alle aktiviteter og for sikkerhetsnivået for innretningene.[REMOVE]Fotnote: Midttun, Øyvind, Levetidsforlengelse: Lange liv avler nye utfordringer . Ptil 10. februar 2010.

Planen til BP var å erstatte QP og PCP med en ny integrert prosess- og boliginnretningen – PH – i 2010. Men utfordringer knyttet til leveransen av den nye boligmodulen til PH-plattformen og til arbeidsomfanget i forbindelse med omkobling til det nye prosessanlegget førte til at plattformen ble forsinket. I mars 2011 mottok Ptil derfor nye søknader fra BP om levetidsforlengelse. Ptil ga også denne gangen samtykke til bruk av QP fram til 1. september 2012 og PCP til 31. desember 2011.[REMOVE]Fotnote: Ptil, Samtykke til bruk av Valhall QP og PCPutover planlagt levetid . 21. mai 2010.

Boligplattformen QP, forsidebilde, feltet, Alarmen går… et utdrag hendelser på Valhall
Valhall QP. Foto: BP Norge AS/Norsk Oljemuseum

Men tidsrammen viste seg nok en gang å være for kort og en ny søknad ble sendt og samtykke gitt til bruk av QP ut 2014, men denne gangen med flere begrensninger på maksimum bemanning. I vinterperioden mellom 1. september og 1. mai kunne ikke bemanningen overstige 104 personer, mens det i sommermånedene kunne være 177 personer på feltet. Dette gjaldt fra september 2012 til og med 31. desember 2014.[REMOVE]Fotnote: Brev fra Petroleumstilsynet til BP Norge AS, datert 8. juni 2012. Samtykke gis til å bruke QP innretningen på Valhall over opprinnelig levetid.

Også PCP-plattformen måtte brukes lengre enn planlagt. På grunn av forsinkelser ble tidspunktet for når PCP skulle tas ut av drift forskyves til 1. september 2012.[REMOVE]Fotnote: Ptil. Forlenga levetid for innretninger på Valhall. 7. januar 2015.

høybilde, historie, Brann på PCP – en konsekvens av gamle installasjoner?
Boligmodulen til den nye prosess- og boligplattformen på Valhallfeltet løftes på plass. Foto: BP Norge AS/Norsk Oljemuseum

Da den nye PH-plattformen var installert var planen å stenge ned den gamle boligplattformen (QP) og produksjons- og kompresjonsplattformen (PCP). Disse skulle rengjøres og klargjøres for fjerning. PCP-plattformen skulle beholdes på feltet og benyttes som støtte for broforbindelse mellom den gamle boreplattformen og vanninjeksjonsplattformen (WP/IP). Boreplattformen (DP) skulle fortsette å produsere så lenge den var lønnsom eller sikkerhetsmessig forsvarlig. Basisen for at PUD ble godkjent var likevel at nedstenging av brønner skulle starte i 2014 og at plattformen skulle stenges ned senest i 2016.

BP søkte altså om levetidsforlengelse – og fikk dispensasjon – flere ganger og de gamleplattformene ble værende i bruk i fem år lengre en de var designet for. I tillegg oppfylte de ikke sikkerhetskravene i forhold til bølgehøyde. Brannen som oppsto i 2011 kan tolkes i lys av flere etterfølgende dispensasjoner med svekket vedlikehold som konsekvens.

Brann og utsatt vedlikehold

Brannen i kompressoren på PCP-plattformen i 2011 oppsto ifølge Ptils granskning som følge av mangelfullt vedlikehold. Et akselbrudd i en kjølevannspumpe i kranmaskinrommet var den utløsende årsaken, med den konsekvensen at motoren mistet kjølevannssirkulasjonen. Havariet medførte først en mindre brann i maskinrommet og hvor så glødende partikler fra eksosrøret blåste over og antente brennbare gasser fra avluftingsrørene til kompressoren.[REMOVE]Fotnote: Ptil; Granskningsrapport: Brann på Valhall PCP den 13.7.2011 . Ptil 4. januar 2012.

Et glødende flak på størrelse med en fingernegl som dalte ned på gangbroen mellom PCP og WP-plattformen var første registrerte tegn på brannen. Personen som observerte gloen meldte fra til seniormekaniker, som gjennom vinduet så to meter høye flammer i avluftingsrørene. Det kom også hvit røyk fra kranens eksosrør – og det mens kranen var i bruk. Brannen ble umiddelbart meldt til sentralt kontrollrom – som isteden for å iverksette generell brannalarm, ga områdetekniker beskjed om å sjekke situasjonen. Først etter en sjekk om brannen var reell ble generell brannalarm iverksatt. Ingen alarmer ble utløst som følge av røyk eller varme.

Kranføreren hadde ikke fått noen signaler om at noe var galt da kontrollrommet startet nedstenging av utstyret og gikk derfor ned til maskinrommet for å sjekke hvorfor motorene stanset. Da var maskinrommet fylt med blå-svart røkt og en liten flamme kom fra pakningen til en dyse for dieselinnsprøyting til motor. Han slokket den lille brannen med en hanske. Men varmen, mulig kombinert med økt eksosmengde som følge av innblandet vanndamp, medførte at glødende partikler fra motorens kombinerte gnistfanger og lydpotte ble blåst ut av eksosrøret.

Både gnistfangeren og lydpotten hadde mer eller mindre rustet vekk. Det viste seg i ettertid at gnistfangeren ikke var klassifisert som sikkerhetskritisk utstyr og det var derfor ikke etablert et vedlikeholdsprogram for den.[REMOVE]Fotnote: Ptil; Granskningsrapport: Brann på Valhall PCP den 13.7.2011 . Ptil 4. januar 2012. I følge Ptil var det helt sentralt at gnistfangeren fungerte og det at den feilet førte til en økt sannsynlighet for antennelse av lekkasjer fra gasskjølerne – en hendelse med storulykkepotensiale.

Vinden hadde blåst glødende partikler fra eksosrøret mot avluftingsrør for brennbare gasser fra kompressorene og gassene ble antent.

Konsekvensene kunne vært store. Hvis ikke kranmotoren hadde blitt stoppet, kunne brannen i kranmaskinrommet utviklet seg til en dieselbrann ved at rørene til dieseldysene hadde sprukket og sprøytet diesel på eksosmanifolden. En slik brann kunne vært betydelig større og ikke minst hadde det vært vanskeligere å evakuere kranen. Eneste rømningsvei var en leider like ved døren til maskinrommet.[REMOVE]Fotnote: Ptil; Granskningsrapport: Brann på Valhall PCP den 13.7.2011 . Ptil 4. januar 2012.

Det viste seg vanskelig å slokke brannen i avluftingsrørene. Det var ingen automatiske slukkesystemer i området og det ble regnet som for risikabelt å sende inn mannskap med brannslanger. Det var ikke gjort noen vurderinger av hvordan en brann i dette området skulle kunne bekjempes. Det ble derfor besluttet å bruke beredskapsfartøy med brannkanon til dette. Etter en og en halv time var brannen slukket. Men beredskapsfartøy med brannkanon (FiFi-kapasitet) var ikke inkludert i beredskapsplanen til Valhall.

Ingen personer kom fysisk til skade, men slik Ptil så det kunne brannen under litt andre omstendigheter eskalert og medført en alvorlig situasjon på innretningen.

Produksjonen på Valhall-feltet var stengt i ni og en halv uke som følge av hendelsen.

Flere avvik avdekket

I granskningsrapporten påpekte Ptil flere bakenforliggende årsaker til brannen. Plattformen bar preg av at innretningen hadde kort gjenværende levetid og at prosjekter for oppgradering og utbedringer hadde hatt lav prioritet.

Det ble avdekket mangelfullt system for styring av vedlikehold og oppfølging av identifiserte mangler, barrierestyring og risikovurdering var mangelfull, noe som videre hadde medført at personell ikke hadde trent på denne type hendelser, at det ikke var fastmontert slokkeutstyr og personellet var usikre på risikoen for eskalering av brannen.

Mønstringssystemet var ikke tilpasset bemanningsøkningen som følge av bygging av PH-plattformen og flotellet Regalia som lå tilknyttet Valhall. Når en generell brannalarm går skal alt personell være mønstret, talt og gjort klar for evakuering inne 20 minutter. Ved opptelling av personell om bord på Valhall, viste det seg at tre personer manglet. To av dem dukket opp etter en halv time, men den siste ble først gjort rede for etter 70 minutter. Da Ptil gjennomgikk mønstringsøvelsene for 2011 viste at kun ni ganger hadde de klart å gjennomføre personellkontrollen om bord innenfor den gitte tidsrammen, 16 øvelser oppfylte ikke kravet.

Flere av feilene og avvikene Ptil bemerket i granskningsrapporten hadde vært påpekt tidligere. I 2008 klaget Ptil på manglende vedlikeholdsprogram for sikkerhetskritisk og produksjonskritisk utstyr og manglende prioritering av vedlikehold.[REMOVE]Fotnote: Ptil, Tilsyn med vedlikeholdsstyringen på Valhall , 22. juli 2008. Fagforeningene og vernetjenesten hadde også advart mot forlenget drift, fordi det stadig oppsto problemer med det gamle utstyret. De mente at hvis det hadde vært klart allerede fra første søknad i 2007 at plattformen skulle drives i fem år til ville utstyret vært skiftet ut og erstattet da.

BP innså at det var ting som kunne forbedres og at gammelt utstyr måtte skiftes ut. Det viktigste var likevel å få på plass den nye plattformen. Men inntil den tid ville de ansatte bli evakuert ved varsel om dårlig vær.

arbeidsliv, Brann på PCP – en konsekvens av gamle installasjoner?
Valhall PCP (prosess- og kompresjonsplattform) bærer sterke preg av nedstenging. Foto: Shadé B. Martins/Norsk Oljemuseum
LisensfordelingVerdiskaping 1982–2012
Publisert 12. juli 2019   •   Oppdatert 30. oktober 2020
© Norsk Oljemuseum
close Lukk

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *